Amerikanerne inntok månen i 1969, men franskmennene var der allerede i 1902. Da innspilte instruktøren og tryllekunstneren Georges Méliès sin kanskje mest kjente film, Le voyage dans la Lune (Reisen til månen), som vi har æren av å vise i sin helhet her.

Filmen begynner noe kaotisk med en scene hvor «ekspedisjonslederen» instruerer folk i hvordan reisen skal foregå. Deretter inntar de «romfergen» og legger avsted. Klimaet på månen ser ut til å være temmelig gjestmildt; de møter også en stamme innfødte der, men klarer på finurlig vis å rote seg ut av situasjonen og foreta en om mulig enda mer overraskende hjemreise, hvor naturlovene (særlig den om himmellegemers tyngdekraft) settes midlertidig ut av spill.

Instruktørens personlige historie står ikke tilbake for filmene. Han var født i en skomakerfamilie. Først slo han seg opp som magiker og scenekunstner, og gikk derfra over til film. Han innspilte omrking 500 av dem, i varierende lengde: Fra 1 minutt til omkring de 40.

På et tidspunkt fikk han konkurranse fra de store franske og amerikanske selskapene, og gikk konkurs. Han skiftet karriere og begynte å selge leketøy på Montparnasse. (Omstillingsdyktighet – en dyd for kunstnere.) I forbindelse med Første Verdenskrig ble en del av filmene beslaglagt av den franske hæren. Ikke til propaganda, akkurat – men for å smeltes om til såler på militærstøvler! En skjebnenes ironi for skomakersønnen, kan man si. Andre filmer ble resirkulert og brukt på nytt.

I det hele tatt gikk mye tapt, men Méliès fikk oppreisning til sist i form av en Légion d’honneur

Men alt det til side; her er beviset på at Frankrike en gang lå 67 år foran USA. Ikke minst hvis man tar en av tidens store konspirasjonsteorier på alvor, nemlig at Buzz & co. bare spilte inn en scene i Mojaveørkenen.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.