Sakset/Fra hofta

Når historien om Neil Armstrong, det første mennesket på månen, skal filmes, så utelates vesentlige detaljer som det å vise det amerikanske flagget.

I filmen First Man har man nemlig valgt å utelate markeringen av et av de stolteste øyeblikk i amerikansk historie: Da Neil Armstrong og Edwin «Buzz» Aldrin plantet det amerikanske flagget i Mare Tranquillitatis på månen, 21. juli (norsk tid) 1969. The Telegraph skriver:

But a new film about Armstrong has chosen to leave out this most patriotic of scenes, arguing that the giant leap for mankind should not be seen as an example of American greatness.

Its star, Ryan Gosling, was asked if the film was a deliberately un-American take on the moon landing. He replied that Armstrong’s accomplishment «transcended countries and borders».

Gosling explained: «I think this was widely regarded in the end as a human achievement [and] that’s how we chose to view it. I also think Neil was extremely humble, as were many of these astronauts, and time and time again he deferred the focus from himself to the 400,000 people who made the mission possible.»

«He was reminding everyone that he was just the tip of the iceberg – and that’s not just to be humble, that’s also true.

De ca 400.000 personene som Armstrong hadde i ryggen, var i all hovedsak amerikanere. (Joda, Wernher von Braun, tyskeren og rakettgeniet som «valgte» riktig side etter krigen har rettmessig fått en stor del av æren for et vellykket Apollo-rakettprogram – men han stod på skuldrene til Robert F. Goddard. Og han var amerikansk, han!) Det var en amerikansk president, John F. Kennedy, som i 1962 i sin berømte «We choose to go to the moon«-tale satte det ambisiøse målet for nasjonen USA om trygt å landsette mennesker på månen og bringe dem like trygt tilbake igjen. Ser man et bredt innslag av innsats fra ander nasjoner og kulturer i det amerikanske månelandingsprogrammet? Har FN bidratt med stort? Nei.

«My job was to get the flag there. I was less concerned about whether that was the right artefact to place. I let other, wiser minds than mine make those kinds of decisions.»

En som fremdeles er i blant oss er Buzz Aldrin. På Twitter legger han ikke skjul på hva han mener om utelatelsen av det amerikanske flagget på manen:

Omskriving av historien og retusjering av fotos er ofte de første symptomene på gryende fundamentalisme og innsnevring av ytringsfriheten. Månelandingen var definitivt «one giant step for mankind». Men å utelate det amerikanske flagget på månens overflate, er et skritt vekk fra frihet og mot ensretting og totalitarisme.