Nina Hjerpset-Østlie Den mislykkede integreringen av innvandrere er det farligste sosiale problemet i Tyskland, og tallene beskriver den dramatiske utviklingen bedre enn ord, skriver det tyske magasinet Stern.
For enkelthets skyld er mennesker som er tilvandret i Tyskland etter 1950 og deres etterkommere benevnt som «migranter» i Sterns artikkel:
Antall migranter i Tyskland: 15,3 millioner
Andelen migrantfamilier: 27 prosent
Antall migrantbarn under 2 år: 35 prosent
Migranter uten yrkeskompetanse: 44 prosent
Migranter mellom 22 og 24 år uten yrkeskompetanse: 54 prosent
Tyrkiske migranter uten yrkeskompetanse: 72 prosent
Migranter uten arbeid: 29 prosent
Migranter med lav inntekt: 43.9 prosent
Migranter i reell fattigdom: 28.2 prosent
Migrantbarn i reell fattigdom: 36.2 prosent
Tyrkiske migrantbarn som utsettes for vold og strenge straffer: 44,5 prosent
Berlinske migrantbarn med utilstrekkelige tyskkunnskaper: 54,4 prosent
Andel migrantbarn i Eberhard-Klein skolen i Kreuzberg: 100 prosent
Andel unge migranter i Berlin med over 10 straffesaker: 79 prosent
«Disse tallene er ikke hemmelige, men de er heller ikke lett tilgjengelige. Mange av dem – statistikkenes harde tale – finnes i årsberetningen fra Forbundsregjeringens integrasjonsansvarlige, Maria Böhmer. Det er ekstremt vanskelig å få adgang til data vedrørende immigranters kriminalitet. Det anses stadig for å være politisk ukorrekt og farlig å opplyse offentligheten om disse tallene. De holdes tilbake og gjemmes vekk, mens de øvrige tall forties.
Ble de ovenstående tallene diskutert åpent i offentligheten, ble det umulig å ikke erkjenne virkeligheten: den mislykkede integrasjonen av innvandrere utgjør det sosiale problemet i Tyskland. Fra barnehagen til skolen og yrkesutdannelse til arbeidsmarkedet – og til fengselet.
Noe har skjedd, men langt fra nok. Maria Böhmer sitter med en liten stab som «Ansvarlig for immigrasjon, flyktninger og integrasjon», med rang som minister i Forbundskansler Angela Merkels kontoretasje med utsikt til Riksdagen. 2 ganger, i juli 2006 ogi juli 2007, har kansleren imidlertid innkalt til integrasjons-toppmøte. Den andre gangen forslo man en «Nasjonal Integrasjonsplan» med 400 konkrete tiltak. Parallelt med dette inviterte inneriksminister Wolfgang Schäuble til en islamkonferanse.
For unionen var det et enormt skritt inn i virkeligheten: unionen tok avskjed med nasjonalkonservative illusjoner og aksepterte at Tyskland er et innvandringsland – og er det på grunn av en skrumpende opprinnelig befolkning. CDU-reformeren Armin Laschet ble i Nordrhin-Westfalen den første tyske integrasjonsmininsteren – [manglende oversettelse fordi resten av setningen langt overgår mine beskjedne tyskkunnskaper . Nina. Setningen fortsetter slik: jedenfalls trägt er diese Aufgabe im Titel, neben «Gedöns» (Generationen, Familie und Frauen), wie Gerhard Schröder solches zu nennen pflegte. ] Samtidig skilte Sosialdemokratene og De grønne seg av med gammel multikulti-ignoranse.
Når problemer kulminerer – Berlins sentrum har et migrantanslag på 44,5 prosent – dukker myndighetene unna. Problemområdene får på følelsen at de er overlatt til seg selv av en partielite som unngår å kommentere. Når Klaus Wowereit blir spurt om sine innenrikspolitiske ambisjoner, nevner han gjerne helse og omsorg. Men når der ikke finnes integrasjon, kunne ikke en ambisjon være å gjøre Berlin til en modell for hele landet?»
Stern avslutter artikkelen med å oppfordre til opprettelse av et selvstendig integrasjonsdepartement for å møte utfordringene den dramatiske sosiale utviklingen innvandrerbefolkningen representerer i Tyskland.
