I 2005 vedtok FN en lite kjent bestemmelse om at det internasjonale samfunn kan gripe inn, med makt om nødvendig, for å beskytte en truet befolkning, hvis myndighetene i landet svikter. Hvis noen passer denne beskrivelsen må det være juntaen i Burma. Likevel får den sitte.

Nå melder Oxfam at 1,5 million mennesker kan dø. Det internasjonale samfunn risikerer å sitte med en stor del av ansvaret.

Først sviktet juntaen da den fikk varsel om syklonen to dager i forveien.

Utenriksminister Bernard Kouchner foreslo intervensjon for å hjelpe. Både amerikanerne og franskmennene har skip i området. Men FN sa nei.

Jan Egeland mente det ville skape flere problemer enn det løste hvis man intervenerte.

Hvilke effekt vil det ha på internasjonal samvittighet hvis hundretusener dør?

Vanstyre-juntaer som den burmesiske har liten oppslutning. Den ville neppe våge å motsette seg en bestemt flernasjonal intervensjon.

Det internasjonale samfunn nøler, menneskene dør, og resultatet kan bli dobbel katastrofe – for burmeserne som dør, og det internasjonale samfunn som vil gå på nok et moralsk nederlag.

I bakgrunnenn lurer Kina, som slipper unna kritikk, selv om det er Kina som kan øve press på generalene.