Poesi

Når man spaserer i en gate om natten, og en mann, synlig allerede på lang avstand – for gaten foran oss stiger og det er fullmåne -, kommer løpende mot oss, da griper vi ikke fatt i ham, selv om han er svak og fillete, selv om noen løper efter ham og skriker; vi lar ham løpe videre.

For det er natt, og vi kan ikke noe for at gaten foran oss stiger oppover under fullmånen, og dessuten, kanskje har disse to fått i stand denne ville jakten for moro skyld, kanskje begge forfølger en tredjemann, kanskje blir den første uskyldig forfulgt, kanskje den andre vil myrde, og vi ville bli medskyldige i mordet, kanskje vet de to ingenting om hverandre, og hver av dem løper bare på eget ansvar hjem i seng, kanskje det er søvngjengere, kanskje førstemann har våpen.

Og endelig, har vi ikke lov til å være trette, har vi ikke drukket så mye vin? Vi er glade for at vi heller ikke ser den andre lenger.

Kafka