Poesi

Natten hjemsøker oss med fremtid mellom kulisser der alle spiller en rolle som Gud gav dem. Suffløren i kassen, hvem er det. Han glemmer alltid stikkordet, og vi på scenen vet ikke hvordan vi skal forholde oss til de svarte narrene som danser omkring med bjeller eller han som peker på oss med gevær, kjøleskap og båndopptaker, vaskemaskin og telefon, Brandt og Marx og Mao. Ingen kjenner Han som skrev stykket. Replikkene glemmer vi og tør ikke se på hverandre, og tør ikke tro det når vi sier det rette. Og ingen kjenner suffløren. Men han hvisker til oss når scenen er tom. I drømme hører vi det når vi snakker et språk i en fremmed by som ingen forstår, og har glemt navnet på hotellet vi tok inn i. Når vi går rundt og rundt uten å huske gatene, kjenne bygningene. Når vi kjøper uten å ha penger.

Gunvor Hofmo