En kråke som flyr. Bare for seg selv, for de urørlige trær i sneen. Bare for mitt øye nå, et tegn for min bitre visshet at ingen ting tar slutt, at evigheten fødes og dør i en ringdans av mørke former. Den samme smerte som ingen utsoner, det samme skrik som aldri stilner, de samme […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.