Sakset/Fra hofta

Frp-leder Siv Jensen er i Israel, og da er det en del vinkler som gir seg selv for norske journalister. NRKs korrespondent krysset grensen for anstendig journalistikk da hun etter besøket i Yad Vashem spurte: – Mange mener det er palestinerne som betaler regningen for det som skjedde under krigen?

Man må gjennomgått en politisk forherding for å kunne stille en politiker et slikt spørsmål som kommer rett ut av Yad Vashem, minnesenteret over Holocaust. Når man kommer ut derfra er man ikke politiker, man er menneske. Å spørre om det er palestinerne betaler regningen er en trippel-krenkelse, i ordet rette betydning: man gjør lidelsen til noe instrumentelt – både den historiske, Siv Jensens opplevelse og israelerne som ikke kan løpe fra sin fortid. Wold forsøker å vekke skyldfølelse for noe som de fleste har nok med å ta inn over seg. Snakk om bad timing.

Den som kommer ut av Yad Vashem er knust. Jeg forstår ikke en gang at Siv Jensen greide å snakke med journalister. Så presterer NRKs korrespondent, som ikke kan skylde på uerfarenhet og manglende kunnskap, det mest provoserende spørsmål som tenkes kan.

Det er å trampe midt i salaten, på Siv Jensens følelser, og på minnet om jødene. Sidsel Wold gjør vel bare det kollegene hjemme i Oslo forventer av henne når Siv Jensen er på besøk. Hun ville aldri funnet på å stille en SV’er et lignende provoserende spørsmål om støtten til Hamas. Det finnes ikke fordi journalistene har demontert problemstillingen. Den finnes ikke. Men jødene og de som har sympati med dem kan man kjøre en påle gjennom. Det er nesten sadistisk.

Jeg kan også opplyse Wold om at hun er med å legitimere hjemlige muslimers antipati mot jøder og Israel. Hun fyrer opp under de mest provoserende holdninger. Hvordan skal innvandrere forstå at det er å krysse en grense å stille spørsmål ved «utnyttelsen» av Holocaust når NRKs utsendte gjør det samme?