SF-leder Villy Søvndals utblåsning på sin blogg mot Hizb ut-Tahrir gir gjenlyd helt opp til Norge. Men mens Søvndal viser vilje til nytenkning og ønsker en grenseoppgang mot antidemokratiske krefter, er det foreløpig ingen reaksjon fra norsk venstreside.

Søvndal leser opinionen riktig: Det går en bølge med antidemokratiske tendenser blant muslimer – både ungdommens herjinger og fanatikere som Hizb ut-Tahrir. Men i Norge er det ingen hverken i Arbeiderpartiet eller SV som reagerer. Sover de?

Ralf Pittelkow skriver i Jyllands-Posten at Søvndal er smart. Under karikaturstriden for 2,5 år siden var opposisjonen vankelmodig. Man kritiserte regjeringen og kunne ikke støtte Jyllands-Posten. I ettertid har man sett at det var feil vurdering. Man skulle stått sammen. Mange har ønsket seg en ny sjanse. Det fikk man da Kurt Westergaard ble drapstruet.

For to år siden erklærede de, at de selvfølgelig stod fast på ytringsfriheden, men at de ikke ville offentliggøre tegningerne, fordi det var en unødvendig provokation. Nu forsvarer de ytringsfriheden ved at offentliggøre tegningerne – uanset hvem der måtte opleve det som en provokation.

Blandt politikere finder man samme bestræbelser på at korrigere det indtryk, man efterlod under Muhammed-konflikten. Hos næsten alle JP’s kritikere fra dengang er tonen blevet en anden. Men ingen har gennemført denne metamorfose så mesterligt som SF’s formand Villy Søvndal.

Danske redaktører var de første til å vise vei. De sto for første gang frem og støttet Kurt Westergaard og hans tegning 100 %. Nå følger også en profilert politiker på venstre fløy etter. Det kan bli flere. Det danske Socialdemokratiet er tatt helt på sengen. Søvndals klare tale går rett hjem hos velgerne.

Norge

Men i Norge har man problemer med å forstå hva Søvndal snakker om. Det er ikke bare fordi Hizb ut-Tahrir ikke har noen gruppering i Norge. Man avviste rett og slett tegningene for 2,5 år siden, og har siden ikke fått foten i stigbøylen. Man har ikke arbeidet med «saken», og når en ny sjanse byr seg til å vise at man har forstått hva det dreier seg om, så snur norske redaktører ryggen til danskene og sier: Vi ser ikke noe journalistisk poeng.

Men karikaturer og oppgjør med ekstremismen henger nøye sammen. Søvndal ble torsdag kveld intervjuet i NRKs Dagsnytt Atten. Her ble han spurt hvorfor det var nødvendig med et slikt oppgjør «nå», dvs. kunne det ikke vente til en annen gang. Søvndal forklarte tålmodig at dette dreier seg om krefter som ikke anerkjenner demokratiet, men det lot til at dette var fremmede tanker for programlederen. Hvilket beviser at Søvndal har truffet blink, men at Norge ikke følger med i timen.

Når Søvndal går så hardt ut mot Hizb ut-Tahrir, forstår alle at det ikke bare er denne gruppen han snakker om men alle muslimer som har en fanatisk innstilling. Dem ber han simpelthen finne seg et annet land. Danskene vil ikke vite av dem.

Det sier mye om forskjellen på Danmark og Norge at man her på bjerget ikke forstår hva danske SF snakker om.

Det norske aviser og medier har bedrevet i de 2,5 år siden tegningene, er å henge ut danskene som fremmedfiendtlige og noe for seg selv i EU. Men kanskje begynner det nå å snike seg inn en liten tvil? Forsvaret for ikke å trykke turbantegningen var syltynt og tafatt, og mens danske SF fosser frem på meningsmålingene, ligger norske SV nede på 5,2 prosent i siste måling.

Det er ikke så vanskelig å være profet: Hvis ikke venstresiden, herunder Ap, tar signalene fra Danmark alvorlig, kommer de trolig til å tape valget i 2009.

Søvndals genistreg

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂