Sakset/Fra hofta

Fire menn dømt for gruppevoldtekt av en 16 år gammel jente har fått kvantumsrabatt av norsk rett. Dommen ble anket til Høyesterett, der praksis er å tilkjenne voldtektsofre en oppreisning på 100 000 kroner, hvilket skulle tilsi kroner 400 000 i den aktuelle saken. I stedet ble dommen stående med fire mot en stemme, og erstatningen ble satt til 200 000 kroner – en sum voldtektsforbryterne attpåtil får spleise på.

Jenta ble med seks kurdere til en leilighet på Skullerud i Oslo. Her ble hun dopet ned på heroin og voldtatt gjentatte ganger.

Fire av kurderne ble dømt til fra seks og et halvt til åtte års fengsel for gruppevoldtekten i lagmannsretten. De ble også dømt til å betale til sammen 200.000 kroner i erstatning til 16-åringen.

Den ene stemmen som protesterte mot dommen tilhører Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, som beskriver avgjørelsen som direkte støtende.

– I min dissens tar jeg klart avstand fra at det skal være mulig å få en form for kvantumsrabatt ved gruppevoldtekter, sier Skoghøy til VG.

Skoghøy mener beløpet burde være enda høyere.

– Jeg mener at erstatningskravet burde skjerpes, fordi disse mennene ikke bare var ansvarlige for egen voldtekt, men medvirkende til kameratenes, sier Skoghøy.

I likhet med Høyesterettsdommer Skoghøy er ressurssenteret for voldtektsofre (Dixi) svært provoserte over Høyesteretts dom.

– Det er vanvittig å gi noen form for erstatningsrabatt fordi de var flere om voldtekten, sier daglig leder Herdis Magerøy.

De fire andre dommerne som øyensynlig må ha følt at det er helt rimelig og ikke-støtende at menn får kvantumsrabatt for en gruppevoldtekt av en 16-åring, er interessant nok kvinner.

Høyesterettsdommer Karenanne Gussgard ønsker forøvrig ikke – relativt naturlig, omstendighetene tatt i betraktning – å kommentere dommen, og VG har ikke lykkes med å få fatt i de tre andre kvinnelige dommerne.

Og hva er det vel å kommentere her, egentlig? De stemte for voldsmennenes kvantumsrabatt og har følgelig offentlig tilkjennegitt sitt synspunkt fra før.

Saken kan derfor gi visse assosiasjoner til det gamle ordtaket om at kvinne er kvinne verst – av fire kvinner og en mann, står vi med det uomgjengelige faktum at det bare er mannen som ville ha høyere erstatning til et offer for en gruppevoldtekt og mannen som alene er av den formening at dommen er direkte støtende.

Så hvor er Likestillings- og diskrimineringsombudet når man for en gangs skyld trenger henne? Sist ombudet var på banen i anledning norske menn fikk vi jo klar beskjed om å stemme den slags ut av styre og stell til fordel for kvinner.

Den uttalelsen kan imidlertid ha berodd på en ørliten feilvurdering; skal vi dømme etter det kvinnelige bidraget til rettspleie og alminnelige folks rettferdighetssans i denne saken, er det mye som tyder på at vi i virkeligheten trenger langt færre kvinner – og i stedet mange flere menn av for eksempel Høyesterettsdommer Skoghøys karakter.

Det er da for galt at noen kvinner er så til de grader kvinner at de med et trylleslag forvandler andre kvinner til bunnsolide mannssjåvinister?

VG: Kvantumsrabatt for gruppevoldtekt