Det tar tid å bygge opp noe. Man må hele tiden spørre seg selv: er det verdt det? Cormack McCarthy sier det slik til Rolling Stone: hvis du ikke legger hjertet ditt i det, hvis det ikke har spirit, så er det ingenting.

Vi nærmer oss 10.000 artikler og blir forhåpentligvis snart et AS (bare formalia gjenstår). Det har mange fordeler: strukturen blir mer formell. Man sender ikke penger til privatpersoner, men kjøper aksjer, blir registrert, og har rett til å møte på generalforsamling én gang i året. Et slikt årsmøte kan bli en måte å møtes på for folk som har krysset klinge i tidens løp. Det kan forhåpentligvis også bidra til en «civil» tone, når deltakerne er mennesker av kjøtt og blod.

Det er ikke tvil om at den høye aktiviteten på kommentarsiden er en vesentlig del av siden. Mange viser at de leser og følger godt med, og reflekterer.

Hvis document skal leve videre er siden avhengig av integritet. Kommentatorene er en del av ansiktet utad. Hvis det er mange rabiate innlegg er det med å svekke sidens troverdighet. Skal man være brutalt ærlig og sannferdig må man vokte sine ord. Ett feil ord eller uttrykk kan være nok til at galt inntrykk festner seg, eller: at det brukes mot en. Det finnes mange der ute som gjerne vil ha slike skrekkeksempler. Ingen grunn til å gi dem hva de ønsker.

Derfor: en ridderlig tone befordrer god debatt.

Det vil bli innført en form for registrering, om nødvendig manuelt, slik man må gjøre feks. på start.no: oppgi navn, adresse, mobilno osv. som en sikkerhet for at man er en autentisk person. Men man står fritt til å beholde sitt nick på siden, men bare ett nick. Dette handler om tillit: red. viser kommentatorene stor tillit ved å la dem sende ut innlegg ulest/ukontrollert, og med nick. Noen har det vist seg misbruker tilliten, enten ved å operere med flere nick, eller bli ubehagelig personlig eller ufin. Det er ikke like lett hvis red. kjenner identiteten til vedkommende. Konfidensiell registrering er et modus vivendi. De som gjerne vil være anonyme kan være det – utad. Alle tjener på at sidens seriøsitet bevares, og selv en rabiat stemme kan ødelegge mye.

Hva fremtiden ellers måtte bringe: en side er nødt for å følge instinkt/intuisjon for å ha noe å si. Det viktigste er ikke kvantiteten, men en underliggende uro. En metode for å dissekere en tekst, og se uvante sammenhenger. I en globalisert verden går man aldri tom for stoff.

Det synes meg som om blogosfæren her har tilført offentligheten noe helt nytt. Den står for en mer personlig, direkte og engasjert journalistikk. Den er en ubehagelig borre i siden på den konvensjonelle journalistikken. Teknologiske fremskritt som Twingly bringer dem sammen.

Det har vært lite «nytt» fra red.fronten, i påvente av AS’et. Jeg håper å kunne være mer aktiv overfor leserne og aksjonærene i fremtiden.

Min drøm er at det i fremtiden vil finnes frie journalistikk-«chairs», økonomisk uavhengige journaliststillinger for et menneske med en skarp penn og frihet til å skrive hva man vil. Det er ikke mulig i dagens aviser, og jeg frykter det ikke vil bli lettere i fremtiden.