Kommentar

Fremskrittspartiets uttrykte mistillit til Manuela Ramin Osmundsen som statsråd er uklok. Det er andre gang partiet markerer uvilje mot Ramin Osmundsen. Utspillene slår tilbake på partiet og viser at det er udannet.

«Alle» vet at innvandrerkritikken har to sider, grovt sagt: en opplyst og en uopplyst. Den første er basert på fornuft. Den søker fakta, informasjon, og viker ikke tilbake for ubehagelige sider ved det flerkulturelle samfunn. Blikket må være like skarpt både innad som utad.

Den andre siden er mest opptatt av å finne feil ved utlendinger. Den er opptatt av å bevare det norske, fordi norsk i seg selv er en kvalitetet. Kritikken er ikke basert på fornuft, men på en dulgt motvilje og skepsis.

Daværende partiformann Carl I Hagen kritiserte Ramin Osmundsen da hun overtok som leder av Utlendingsdirektoratet. At hun måtte tåle kritikk fordi hun hadde vært en del av ledelsen som førte Kommunaldepartementet bak lyset, er legitimt. Men så trakk Hagen inn hennes utenlandske bakgrunn og det at hun var fransk statsborger. Å trekke inn spørsmålet om lojalitet er belastende. I NORAD er en danske leder. Ingen har reist spørsmål ved hans lojalitet.

Hagen er utstyrt med en nese som burde fortalt ham hvilke instinker han spilte på. Også innvandrere må ha lov til å være ambisiøse. Trygve Nordby har gått til stillingen som leder av Norges Røde Kors.

Nå gjentar Siv Jensen og Frp kritikken av Ramin Osmundsen. Jensen forsto at Jens Stoltenberg gjerne ville ha en statsråd med innvandrerbakgrunn. Men igjen kommer hun trekkende med spørsmålet om lojalitet: Ramin Osmundsen er nå norsk statsborger, men det skjedde for bare noen måneder siden. Det er suspekt. Forstår ikke Jensen hvor dumt dette høres ut? Per-Willy Amundsen fortsatte i samme dur i NRKs morgensending.

Fremskrittspartiet blir i tiden frem til valget i 2009 veiet og målt. Utidige innvandrerutspill er det som aller minst gir goodwill. Intet skaper mer dissonans i den offentlige debatten. Likevel fortsetter Frp å terpe på Ramin Osmundsen.

Da gir Siv Jensen motstanderne rett: Frp er ikke som andre partier. Det mangler dannelse. Det har gitt paradoksalt nok gitt partiet suksess i oppstarten, som outsiderparti. Men nå befinner det seg i en helt annet posisjon. Det er stort og må bli godtatt. Da kjører man ikke reprise på grums.

Situasjonen er en helt annen. Man bruker ikke slike innvendinger uten god grunn, og det foreligger ikke i Ramin Osmundsens tilfelle. Partiet risikerer å mobilisere uvilje mot seg i innflytelsesrike lag. Det er ikke noe heroisk ved en slik opptreden.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også