Sakset/Fra hofta

dalai.lama.jpg

Noen vil si det er udiplomatisk og unødvendig av USAs president å delta i æresbevisninger for Dalai Lama. De vil sammenligne det med resolusjonen om tyrkernes folkemord på armenerne. – Ikke formålstjenlig, var UDs beskrivelse.

Men Bush ikke bare deltok, han uttrykte også sterkt hva han følte om religionsfrihet i Kina.

The exiled spiritual head of Tibet’s Buddhists by his side, Bush praised a man he called a «universal symbol of peace and tolerance, a shepherd of the faithful and a keeper of the flame for his people.»

«Americans cannot look to the plight of the religiously oppressed and close our eyes or turn away,» Bush said at the U.S. Capitol building, where he personally handed the Dalai Lama the prestigious Congressional Gold Medal.

The Dalai Lama, chuckling as he stumbled over his remarks in English, said the award will bring «tremendous joy and encouragement to the Tibetan people» and he thanked Bush for his «firm stand on religious freedom and democracy.»

Hvorfor sier Bush dette? Fordi han mener det. Her er vi ved et avgjørende skille mellom USA og Europa. En europeisk leder ville kanskje mottatt Dalai Lama for å hedre ham og hans folk. Men Bush tramper rett opp i salaten når han snakker om den religiøse undertrykkelsen i Kina. – Vi kan ikke lukke øynene, sa Bush. Dette er langt fra Jonas Gahr Støre og multi-dialogen med Kina. Betimelig nok holdt den amerikanske ambassadøren i Oslo et foredrag der han kritiserte Norge for å bruke dialog-formen i tide og utide.

Det sies stadig at religionen er på vei tilbake. Men av en eller annen grunn får ikke Bush credit for å snakke om religion, selv religiøs frihet. Her greier Bush å koble demokrati og religionfrihet. Burde han ikke bli rost for det?

Det er noe med europeernes pragmatisme som gjør at vi mister den idealistiske siden av USA.

Bush praises Dalai Lama as peace symbol