Sakset/Fra hofta

A-magasinet har sendt Lars Nehru Sand til Danmark og han har levert som bestilt: et bilde av et fremmedfiendtlig, egoistisk Danmark der utgrupper har det svært vanskelig. Symbolisert ved Christiania, Ungdomshuset og nydansker i Tingbjerg.

Omslaget slår an tonen: Triste, mørke vinduer i en gammel bygård, der det står to enslige Dannebrog-flagg i en krukke. Det er stusselig, forlatt og deprimerende. Undertittelen sier det hele: «Det var et yndig land».

VAR: Hele artikkelen er skrevet for å bevise at det er det slett ikke lenger. Grunnen kjenner vi alle. Lars Nehru Sand skal bare ryste en smule om på brikkene før han får dem i det rette mønster: «-Nå strammer myndighetene inn overfor alt som er alternativt. Samtidig blir Danmark mer intolerant, både overfor alternativ kultur og innvandrere, sier Stine Mjaarberg.» Hun var med å starte Ungdomshuset.

Nehru Sand vet heller ikke stort om det land han kommer til. Han skriver at Ny Alliance ble stifet fordi Naser Khader ikke greide å «skyve sitt tidligere parti Radikale Venstre mot høyre.»

Ute i Tingbjerg snakker to innvandrergutter lort om Anders Fogh og karikaturstriden. Ikke ett intervju med en person som sier noe spennende, som vitner om innsyn. Kun de platteste sjablonger.

En norsk førsteamanuensis, Jan Erik Grindheim, som har bodd i København siden 1994, siteres på: -Danmark er et veldig lite land. Med et tradisjonelt, homogent samfunn og et hierarkisk system.

Nehru Sand har nettopp skrevet at «i Danmark har nasjonalfølelsen utviklet seg annerledes». Han er innom en sosialdemokrat som lirer av seg leksen om at regjeringen spiller på folks frykt.

For å finne et eksempel på de nye apartheid-dansker går Nehru Sand på kro og finner to gamle damer, som drikker bajer og ryger: de har selvfølgelig stemt sosialdemokratisk før, men nå stemmer de på Pia Kjærsgaard og Dansk Folkeparti.

Før det har han snakket med en kjøbmann som sier at det er en myte at Danmark er så hyggelig. -Når danskene går på gaten, ser de ned i asfalten og smiler sjelden, sier han.

Det lyder som et eventyr av H.C. Andersen. Et helt folk er forvandlet. De stirrer ned i gaten, smiler sjelden og vil ha alt for seg selv. Hva er det som går av danskene? Når de er så uskikkelige kan de ha det så godt om muslimene brenner deres ambassader og boikotter deres varer. Det står det tydelig mellom linjene: Dere kan ha det så godt!

Selv sier vi: kjære Danmark. Ikke tilgi dem. De vet hva de gjør.