Nytt

Fatwaer fra Det europeiske rådet for fatwaer og forskning (ECFR) kan klargjøre situasjonen for muslimske kvinner i Europa i spørsmål rundt skilsmisse og andre familiespørsmål, sier Lena Larsen til Klassekampen.

Overskriften er: Fatwa mot svindel med undertittel: «Somaliske kvinner kan være gift etter islamsk lov og heve stønad som alenemødre. Forsker Lena Larsen mener fatwaer kan hindre forvirring rundt skilsmisse.»

Det har lenge vært islamistenes ønske å introdusere sharia i familiepolitikken i Europa. De har ett pressmiddel, for mange muslimske kvinner er utlevert til de religiøse lederne. Det hjelper ikke om de får sivilrettslig skilsmisse når mannen nekter dem det, og imamen heller ikke vil oppløse ekteskapet religiøst. Da risikerer hun sosial utstøtelse.

De religiøse lederne sitter i en maktposisjon så lenge tradisjonen står sterkt og kan «forhandle» overfor myndighetene. Klassekampen gjør seg til talerør for Lena Larsen og velger en innfallsvinkel som skal appellere til det norske samfunnet: fatwaer kan få bukt med trygdesvindel.

Men det er ikke dekning for en slik konklusjon i artikkelen. Lena Larsen viser til en fatwa fra ECFR hvor det heter at ekteskapet er en sivilrettslig kontrakt, ikke en religiøs. Men i neste omgang tar hun forbehold.

– Vurderingen fra Det europeiske rådet for fatwaer og forskning (ECFR) av ekteskapskontraktens status sier at det dreier seg om en sivil kontrakt, ikke en religiøs. En slik vurdering vil kunne bidra med en avklaring av forholdet mellom islamsk rettstenkning og nasjonal lovgivning. Det dreier seg ikke om enten å følge islamsk eller norsk lov slik enkelte hevder. Norsk lov gjelder på norsk jord, sier hun videre.

Hvis dette ikke handler om å følge «enten islamsk eller norsk lov», hva handler det om da? Så sier Lena Larsen at «norsk lov gjelder på norsk jord», og det som høres selvfølgelig ut, blir det motsatte: nemlig et uuttalt forbehold: det kan tenkes andre «territorier» der norsk lov ikke gjelder….. Slik må hennes utlegning forstås. Lena Larsen og ECFR kommer med en betinget håndsrekning. Den skal tilsynelatende støtte opp under nasjonale myndigheter, men ved å akseptere den har myndighetene godtatt fatwaens autoritet. For en fatwa kan når som helst erstattes av en ny. Det gjør Lena Larsen selv klart:

Å følge en fatwa er frivillig, understreker Larsen. Dersom en kvinne får et råd hun ikke kan akseptere, kan hun oppsøke en annen lærd til for å høre en annens vurdering av det samme spørsmålet. Markedskreftene er med andre ord i sving når gjelder hvilken lærd som blir hørt, ifølge Larsen.

Nettopp, for muslimer har ingen pave som uttaler seg ex cathedra, eller en bispekonferanse som uttaler seg bindende for «moskèen». Det finnes ingen institusjon som «moskèen» i likhet med «kirken». Det er ett av mange problemer forbundet med islam, og journalist Karin Haugen burde som et minimum ha redgjort for dette, i stedet for en vrøvlete henvisning til «markedskreftene».

Lena Larsen sier det byr på store problemer at muslimske kvinner lever i et ikke-muslimsk samfunn. ECFR er i gang med «opprydningsarbeidet» og Lena Larsen følger arbeidet tett. Hun har deltatt på flere møter hvor familiespørsmål behandles.

Men ingen steder sier Lena Larsen at muslimer i Europa må leve som vanlige samfunnsborgere og følge loven. Punktum. Det må avklares religiøst, og siden islam er en lovreligion er dette komplisert. Det krever en godkjenning, som må vurderes fra sak til sak.

-Fatwaene er forsøk på løsninger, slik at man kan praktisere «rett» i forhold til en europeisk virkelighet. Ikke minst innebærer muslimsk nærvær innenfor ikke-muslimske rettslige rammer en utfordring. Dette får konsekvenser for en rekke temaer knyttet til ekteskap og skilsmisse, som er én hovedkategori av spørsmål som stilles, sier Larsen.
..
Det er særlig hvordan islamsk rettstenkning endrer seg som følge av et møte med et nytt majoritetssamfunn som Larsen er interessert i. Blant annet tror Larsen at nye tanker om kvinners rettigheter vil bli integrert i islamsk rettstenkning.

– Fatwaer kan vise den islamske rettstenkningens fleksibilitet i møte med nye sosiale utfordringer, sier hun om det.

– De er en mulighet til å vise islamsk rettstenknings fleksibilitet, legger hun til.

Lena Larsen oppfatter sikkert seg selv som moderne og reformvillig. Men hennes utgangspunkt er sharia, den religiøse loven. Hun ønsker å redde den og omstille den til et moderne samfunn. Men det sekulære samfunn tenker ikke i slike kategorier, og hvis det innrømmes en stor minoritet en slik særstilling har det oppgitt sin integritet.

Det er forstemmende at en venstreradikal avis ikke evner klargjøre disse motsetningene. Ei heller berøres at Det europeiske rådet for fatwaer og forskning ledes av Yusuf al Qaradawi og Tariq Ramadan. Qaradawi har gjort seg bemerket med en rekke fatawer, blant annet om rettferdiggjøring av palestinske selvmordsbombere og angrep på amerikanere i Irak.

Når Rådet ikke problematiseres kan det skyldes at Klassekampen ser ut til å ha lagt sin elsk på Tariq Ramadan og hans euro-islam. Avisen trykket senest lørdag Ian Burumas New York Times-profil av ham.