Sakset/Fra hofta

Kjære alle sammen!

Undertegnede har til glede for den norske befolkning i dag bestemt meg for å frasi meg min rett til å plyndre deg hvis jeg må finansiere en tur på byen, retten til å slå deg i hodet med noe hardt hvis jeg synes at du er innmari teit og retten jeg har fått av Gud til å brenne ei jeg tror er en heks (i dag mer eller mindre direkte oversatt til det moderne svigermor) levende på bål. Det er imidlertid med sorg i hjertet jeg frasier meg denne min religiøse rett til å svi av trollete kjerringer, men desto mer regner jeg med at dere alle uttrykker deres utilslørte glede over dette mitt uegennyttige offer som går på tvers av mine religiøse rettigheter. Til de som eventuelt bekymrer seg for mitt ve og vel, er det å si at fyringsved dyrt og vinteren snart står for døren – så noe får jeg tross alt ut av det. Forresten gjelder dette siste også homofile, så hvis du – din gudløse sønn av en gris – omgåes noen av arten, kan du gjøre dem oppmerksom på at jeg frivillig har valgt å ikke kaste bort god ved for ta å livet av svinepelsene. I alle fall ikke i vinter-Norge hvor det er såpass kaldt.

Samtidig har jeg bestemt meg for å gi avkall på mine rettigheter til å slå barna mine gule og blå når de ikke gjør som det passer meg, og min gudegitte rett til å konsekvensløst hindre den norske stat i å behandle min ektemann som en regulær borger med rettigheter og plikter i forhold til nevnte stats nåværende lover og regler. Følgelig gir jeg aller nådigst min ektemann som norsk statsborger retten til å bli underlagt kongeriket Norge og Svalbards lov og jurisdiksjon – og det på bekostning av min egen religionsfrihet og mine rettigheter som eiendomsbesitter til mine høyst private mennesker.

Jeg benytter for øvrig anledningen til å takke for statsstøtten jeg har mottatt under den langvarige prosessen det har vært å bestemme meg for å gi min tillatelse til at norsk lov skal omfatte meg som norsk statsborger, og for å gi min tilslutning til at Norge nå kan få lov av meg personlig til å innlemme mine private mennesker i den ikke-religiøse, norske rettsstaten.

For øvrig ser jeg frem til den behørige feiringen av dette mitt selvvalgte offer, og mener at en eller annen form for offentlig anerkjennelse og takknemlighet er helt på sin plass. En eventuell kommunal flaggdag er etter mitt synspunkt i minste laget, men jeg har bestemt meg for å nøye meg med dette i denne omgangen.

Mvh, Nina

Nå tenker jeg dere alle ble glade og fornøyde? Det er tross alt ikke hver dag en norsk statsborger frivillig underkaster seg norsk lov sånn helt uten videre når man faktisk ikke må?

Noen av dere synes kanskje at vi som akter å begå kriminelle handlinger bare får finne oss i følgene, som i gamle, intolerante dager ofte var å bli behandlet av staten som nettopp kriminelle – men da får dere nok synes om igjen.

I dag er nemlig europeiske samfunn så ydmykt takknemlige at de applauderer når noen frivillig velger å gi avkall på sin religiøse eller kulturelle rett til å begå kriminalitet:

Britiske muslimer skal nå få tillatelse til å benytte en shariabasert ekteskapskontrakt som skal signeres i moskèen og anerkjennes av myndighetene. Det har tatt tenketanken The Muslim Institute 4 år å utarbeide den formelle kontrakten, som gir muslimske kvinner lettere adgang til skilsmisse i det sekulære Storbritannia. Til britiske myndigheters hell og lykke inneholder ekteskapskontrakten punkter der den mannlige kontrahenten delegerer skilsmisserett til sin hustru. Alle andre hustruer har pussig nok den retten fra før – nedfelt i lovverket utarbeidet av britiske myndigheter. Men det er jo ingen grunn til å henge seg opp i akkurat det. Den samme kontrakten gir også muslimske kvinner retten – enda en rettighet absolutt alle andre kvinner i Storbritannia har fra før – til å gifte seg uten tilsagn fra en mannlig verge.

Og den muslimske vordende ektemann – ja, han sier hjertegodt fra seg retten han har til å ta flere hustruer. Følgelig frasier han seg sin angivelige rett til å begå en kriminell handling med en strafferamme på opptil 7 år. Mens britiske myndigheter altså jubler og kaller det fremskritt.

For all del – i Storbritannia kaller man jo så mye så mangt; det som vanligvis ble kalt kriminalitet, kalles i dag rettigheter eller kulturell sensitivitet. Det som en gang ble kalt straffbare handlinger, heter nå religiøs praksis og dekkes av menneskerettigheten religionsfrihet. Sånn på sidelinjen har jeg alltid trodd at religionsfrihet også omfattet kvinner, men jeg kan selvfølgelig ha lest feil. Videre: det som en gang het konsekvenser av egne handlinger, blir nå kalt samfunnets manglende imøtekommenhet og/eller islamofobi, og straff som følge av bevisst kriminell handling heter nå rett til ekstra velferdsytelser. Strengt forbuden kvinnediskriminering kalles religion eller kultur. Åpenlyse tilbakeskritt heter i dag fremskritt. Brutale religiøse eller kulturelle skikker som ikke hører hjemme noe sted; det kalles fargerikt, mangfold eller flerkulturelt samfunn. Bevisst kriminelle handlinger av religiøse årsaker betyr sånn cirka ligg unna – forfulgte jeg har Guds tillatelse og dere er bare sekulære ekstremister som vil undertrykke meg.

Men dette gjelder ikke deg, hvis det er det du tror. Det gjelder utelukkende for inderlig religiøse og fromme mennesker som egentlig bare svarer for sine handlinger overfor Gud. Nesten sånn som monarker i veldig gamle dager. De ble heller ikke rammet av smålige lover utarbeidet av mennesker. Eller sekulære ekstremister og/eller likestillingsfundamentalister, om du vil.

Du kommer først inn i bildet når det gjelder straff som følge av bevisst kriminell handling, under punktet ekstra velferdsytelser. Poenget er nemlig at når staten av forskjellige grunner dessverre ikke kan hevde sin verdslige og følgelig underlegne posisjon såvel som jurisdiksjon over egne borgere – her må vi huske at voldsmonopolisten Staten tross alt blir fryktelig lei seg når den blir anklaget for å være ufølsom eller diskriminerende – så blir noen nødt til å betale for de som ikke har noe lyst til å følge landets tåpelige lover. Og det er deg, siden du allerede har signalisert din frivillige underkastelse for staten du lever i ved å være lovlydig, ha et arbeid og betale skatt. Det er selvfølgelig din plikt, for hvem skal ellers betale for statens utrettelige innsats for å opprettholde samfunnets utstrakte rettigheter for samtlige borgere?

Til vanlig er det mye som tyder på at Staten ikke er innstilt på å anerkjenne og applaudere kreti og pletis rett til å begå kriminalitet medmindre vedkommende er religiøs eller har kultur, så et godt råd kan være at i hvert fall du forsøker å la være å involvere deg i kriminelle aktiviteter.

Heldigvis for Staten kan ikke lovlydige borgere frasi seg retten til å betale skatt. For hvem skulle da betale for myndighetenes feiring av de som frivillig frasier seg sin hellige rett til å begå kriminelle handlinger, samt alle de religiøse mennene som ikke har frasagt seg sine gudegitte rettigheter og derfor har mange hustruer å forsørge?

The Telegraph: New Sharia law marraige contract gives Muslim women rights