Sakset/Fra hofta

Det er først når en ser resultatene at det går opp for en at vi står foran en medierevolusjon. Den diversifisering som tidligere ga oss ulike radio-og TV-kanaler, gir oss nå mulighet til spesialisering i global skala.

To ting har den siste uken gjort dette klart for meg. International Herald Tribune har begynt med podcasts av artikler. Du kan laste ned artiklene som lydfiler og høre dem på PC eller ipod når det måtte passe. De andre kvalitetsavisene vil sikkert følge etter. Det blir mulig å lytte til John Burns’ analyse av situasjonen i Irak eller Michael Gordons analyse av siste Bagdad-strategi, dvs. de beste journalistene er at your fingertips. Hvorfor skal man da lese John Hultgrens forenklede og fordomsfulle reportasjer fra USA? Det er markedets lov: Kunden gidder ikke bruke fordyrende mellomledd når det finnes et bedre produkt som attpåtil er tilgjengelig over alt og gratis.

Den samme instant opplevelsen ga Axess TV, et tilbud på det svenske digitale bakkenettet. Hver helg sender de kvalitets-programmer, opplysningsprogrammer og intervjuer, og legger dem ut på web-TV. Her ligger intervjer med Roger Scruton, Paul Berman og Richard Pipes, Ayaan Hirsi Ali i debatt med Tariq Ramadan og you name it.

Man kan raskt konstatere at det betyr formidable utfordringer for journalister som har vært vant til å ha monopol på fortolkningen. OK, den muligheten har lenge vært der med nettet. Men TV og audio gir en mye større nærhet, og det er det de nasjonale mediene har levd på: Print- og etermedier har inngått i en symbose. Det nasjonale språket gir en hjemlig atmosfære og bekrefter en felles identitet.

Den sprenger de digitale medier. Interesse overgår nasjonal samkjensle. Hvorfor skal jeg se på Viggo Johansen og lese Per A. Christiansen når det de sier og skriver byr meg i mot?

BBC World har vært en mellomstasjon, men også de er preget av å være en stor og tung institusjon der medarbeiderne har for liten individuell plass og må tilpasse seg offisielle sannheter.

Digitale, smale aktører kan levere det beste innen sine temaer. Det gir mulighet for å følge med på hva de beste innen på sine felter mener, om Irak, Israel, terror, integrering. En global verden krever globale arenaer. (Dette er ikke akkurat smalt, kanskje man heller skulle si krevende.)

Språket vil opplagt være engelsk, og tempoet vil være høyt. Det skjer mye, både på bakken og i ideenes verden.

Hva er vi villig til å oppgi for å delta i denne globale verden? Hvis vi må gå over til å skrive og snakke engelsk for å kunne delta, er vel ikke det et spesielt stort offer, i forhold til hva andre må oppgi?

Les også

-
-
-
-

Les også