Gjesteskribent

Da nettstedet palestina.no varslet ny demonstrasjon i Oslo lørdag, lå det ved en lenke til nettstedet safsaf.org. Den som fulgte lenken fant bare arabisk skrift. Hva står det på slike nettsteder som henvder seg til muslimer i Norge? Fra flere land i Europa hører vi om islamister som infiltrerer Gaza-demoer med sitt budskap. Men de er flinke til å skjule de mest avslørende synspunktene. Document ba en arabiskkyndig ta en titt på siden. Av høyst forståelige grunner må vedkommende være anonym.

Av Salam

Safsaf er navnet på et tre som vokser ved elver i Midtøsten og som har hengende grener. Men grunnen til at dette navnet er valgt er at nettsidens redaktør kommer opprinnelig fra en by i Safad som heter Safsaf. Egentlig er han født i Sør-Libanon i flyktningleiren Ayn al-Hilwa, men som palestinere flest insisterer han på å stamme fra det stedet hvor hans foreldre levde. Det er blitt en nasjonal overlevelsesstrategi. Man vil ikke gi slipp på det tapte landet.

Det opplyses at Safsaf er det første arabiske nettstedet i Norge og ble stiftet i år 2000. Sentralt i forsiden ruller den hellige setningen «I den barmhjertige nådige Guds navn. Fra ham får vi støtte» Dette er setningen muslimer innleder alle gjøremål med, men har frem til de siste tiårene vært lite brukt i formelle sammenhenger utenom en ren religiøs sfære. Det er ikke helt klart om nettestedet er islamistisk. Mye tyder på det, støtten til militante islamistiske bevegelser. Samtidig brukes pan-arabisk retorikk. Det blir en merkelig hybrid hvor det eneste som følger en viss logikk er at israelere er fiendene og må knuses. Deres venner er fiender og må knuses. Alle midler er tillatt.

Redaktøren Nidal Hamad står for så godt som alle artiklene der. Han har også vært president for den palestinske minoriteten i Norge siden april 2004 og er blitt valgt i to perioder frem til nå. Hans popularitet røper mye om palestinernes tolkninger av situasjonen i Midtøsten, deres verdier og valg, og det lover ikke godt. Når man leser artiklene på siden lurer man på om denne typen informasjon når organisasjoner som støtter palestinsk forening i Norge. Er for eksempel LO og AUF fullt klar over innholdet i denne siden? Om hva slags virkelighetsforståelse menneskene de står skulder mot skulder sammen med foran Stortinget har?

Denne journalisten og forfatteren lister opp hundrevis av trykte artikler i mange viktige arabiske aviser, blant annet al-Safir og Arabiske Jerusalem, oversatte noveller og artikler til 5-6 språk og en bok med tittelen «Barndom mellom gravene» som ble utgitt i Damaskus i 2008. Hva med hans politiske ståsted? Han erklærer at han tilhører Hanzala-skolen av den palestinske tegneren Naji al-Ali. Al-Ali var kjent for skarpe tegninger hvor figuren Hanzala alltid sto med ryggen til og betraktet noe, selve tegningene. Han var helt kompromissløs, uforsonlig og oppfordret til kamp mot Israel til den fullstendige frigjøringen av hele landet. Men han levde i den perioden hvor det fortsatt var sekulære krefter som drev den nasjonale frigjøringskampen. Det slo meg hvordan denne delen av palestinsk motstandskamp kombineres nå med islamistisk retorikk. Hamad som tydeligvis er islamist tar seg ikke bryet å problematisere dette eller prøve å skape en illusorisk overgang engang.

Forherliger Saddam

Det første jeg la merke til var en artikkel med tittelen «Saddam går mot henrettelsen uten frykt». I artikkelen fra 31.12.2006 fremstilles en av historiens verste diktatorer som en ærlig, prinsippfast og modig mann. For Hamdan ser det slik:

«Saddam har klart gjennom sin regjeringstid å skape en moderne og sterk stat, utdanne flere hundre vitenskapsmenn og forskere og bygge opp en sterk armé. Han vil derfor forbli en unik mann og leder. Denne sterke og modige arabiske mannen som trodde på vår nasjons mulighet til å seire, uansett hvor mørkt det ser ut i denne tiden, sto uredd mot de som allierte seg med sionistene og amerikanerne, arabernes fiender og fiendene for freden, friheten og livet. Bush vil forbli liten slik verden har kjent ham, men Saddam har vist at han er en stor mann. Hans navn vil bli evig husket i hver arabers samvittighet. Kampen mot fiendene er åpen og har aldri blitt avsluttet. De finnes bak veggene og i våre hjem, okkupant-hundene og deres kollaboratører. Fiendene er ikke bare de som okkuperer arabiske land i Palestina, Irak, Libanon og Syria! eller hvor det finnes okkuperte arabiske områder. Fiendene er fiendene. Og vi har sett deres ansikter i går da den moderne Iraks leder, som brakte stolthet, styrke og tro til dette landet, ble myrdet. Hatet, idiotien og arrogansen som ble avslørt i går har vi ikke sett maken til heller ikke da mongolene erobret Irak og kalifatet falt. De viste at de ikke bryr seg om islam og muslimer, om tradisjoner og helligdommer. Fordi ved å henrette presidenten begikk de en forbrytelse som ikke kan tilgis verken på jorden eller i himmelen.

Saddam føyer seg inn i rekken av våre martyrer. Død over hans fiender. I disse dager fødes i Irak en ny arabisk morgengry som han var en av de som forkynte. Fred over deg og over Irak som heler såret ved å såre».

Dette er ingen fullstendig og heller ikke perfekt oversettelse av artikkelen rent språklig, men jeg syntes det var viktig å gjengi deler av den fordi den forteller mye om hva ledende arabiske intellektuelle sprer av søppel i arabiske medier.

Anti-intellektuelle intellektuelle

Dette er både faktaforvrenging, forherligelse av vold og martyrdom som dessverre er veldig vanlig, og uforsonlig anti-vestlig retorikk. Det som er spesielt slående er at det distanserte blikket, analysen, ikke er utviklet. Man har inntatt et standpunkt og forsvarer det helt blindt. Disse intellektuelle er egentlig den muslimske verdens største tragedie.

De skal opplyse et folk som fortsatt har tro på og respekt for autoriteter og lite tilgang på informasjon på fremmedspråk, vestlige medier altså og det som formidles der, den andres synspunkter, virkelighetsforståelse, syn på verden, verdier. Det de derimot gjør er å spre propaganda, mørke og ikke opplysning. Hamdan støtter åpent militante Hamas, al-Aqsa-brigadene og deres kamp. Han kritiserer Fatah og viljen til forhandlinger konsekvent i sine artikler. Fatah beskrives som en udemokratisk skam og gis ansvaret for blodighetene i Gaza etter valget.

Nå til hovedsiden. Det som står øverst er følgende:

«En spesiell dekning av holocaust i Gaza.

Nettstedet safsaf dekker etter beste evne hendelsene i Gaza og støtteaksjonene som finner sted i solidaritet med det palestinske folket og i protest mot holocaust og de arabiske landenes pinlige og skammelige taushet. Nettstedet Safsaf oppfordrer protesterende i hele verden til å rette sine protester og demonstrasjoner mot de sionistiske ambassadene og deretter mot de egyptiske ambassadene for å utrykke verdens avsky mot den egyptiske feige og svikefulle stilling. Dette for å oppfordre det egyptiske folket og de nasjonalistiske kreftene der til å strømme ut på gatene og kreve at Egypt vinner tilbake sin rolle og posisjon som en ledende nasjon i forsvar av arabismen».

«Den sionistiske valgkampanjen skrives med blodet til Gazas befolkning

Mens sionistene fortsetter sin uberettigede og barbariske offensiv mot det palestinske folket i Gazastripen og (operasjonen) går inn i sin sjette dag, dreper, ødelegger, krenker og myrder, føler det sionistiske samfunnet, som er militant i både sin komposisjon og ideologi, glede, lykke, fryd og henrykkelse. Sionistiske aviser melder om stor støtte til denne eksistensens (brukes istedenfor staten) ledere og deres handlinger særlig etter at den sionistiske arméen og dens flystyrker har rettet ødeleggende og monstrøse slag mot Gaza. Haaretz har meldt at 53 prosent sa at de var fornøyde med innsatsen fra forsvarsminister Ehud Barak. Mens 48 prosent sa at de var fornøyde med Benjamin Netanyahu. 47 prosent er fornøyde med utenriksminister Tzipi Livni».

Disse to sakene har jeg oversatt så presist som mulig, og har heller ofret språklig flyt og kvalitet til fordel for presisjon fordi jeg synes det er viktig å formidle teksten slik den er.

Fremmaner bilder

Ofte endres ord, budskapet dempes, man gjør en tolkning avhenging av eget ståsted eller forståelse. Monstrøs ville sikkert blitt oversatt til umenneskelig i en norsk avis. Men på arabisk finnes begge adjektivene, og de beskriver forskjellige ting, ikke det samme. De sikter mot å skape to ulike stemninger og reksjoner hos leserne. I denne teksten vil man gi inntrykk av et israelsk folk som er blodtørstig og som bokstavelig talt danser mens ofrene slaktes. Det er den arabiske og muslimske antisemittismen utilslørt. Det er en total mangel på vilje til å gi jøder et menneskelig ansikt. Det er dette som forgifter Midtøsten og gjør fred nærmest umulig og det er dette norske og europeiske medier ikke vil formidle.

Norske støttespillere verst

Hvilken frekkhet og historieløshet det er å kalle en nødvendig og målrettet militær operasjon med høy presisjon og usedvanlig få ofre med tanke på hvor tettbefolket Gaza er og at Hamas gjemmer seg blant sivilbefolkningen, for holocaust!! Likevel er det ikke norske palestinere jeg blir mest indignert over, men deres norske støttespillere som er oppfostret i et demokrati, som har hatt tilgang til kunnskap om historie og som har nære minner om uhyrlighetene som ble begått mot jøder. De burde skjønt bedre.

Demonstrasjonen lørdag føyer seg inn i rekken av demonstrasjoner i hat, uvitenhet og hvordan man motarbeider fred og harmoni.

Oversatt av Salam