Kommentar

Klimarapporten konfronterer oss med antitesen til vår livsform: finalitet. Det er grenser for alt, men vi vil gjerne leve i det grenseløse. Å leve for enhver pris. Det tillater ikke naturen.

Når noen forsøker å gjøre også klimaproblemene til et eksempel på vestlig «skyld», er det malplassert. Klimaproblemene er et utslag av vår teknisk-vitenskapelige revolusjon, omsatt i produktivkrefter. Nå må den samme naturvitenskapen brukes til å stake ut en ny kurs.

I forbindelse med diskusjonen om Clash of civilizations var det en som skrev: Det er tøv å skrive sivilisasjoner i flertall. Det finnes bare én sivilisasjon, og det er den teknisk-vitenskapelige. Det er den som ruler planeten. Alle nasjoner som vil ha fremskritt må bekjenne seg til den.

Den teknisk-vitenskapelige sivilisasjon vil si: respekt for sannhetssøken fremfor alt, en plikt til å søke og øke kunnskap. I en nettbasert, «wired» verden aggregeres og spres kunnskapen i et omfang som er uten sidestykke i historien. Det ligger politiske implikasjoner i denne kunnskapsverdenen: Det er vanskelig for autoritære regimer å sette opp murer. Da Deng Xiaoping i sin tid åpnet den kinesisk økonomien, ville han og partiet at Kina og kinesere skulle omgi seg med et fluenett som silte ut ukorrekt informasjon.

Under kulturrevolusjonen var klassisk musikk stemplet. Igår hørte jeg at antall utøvere av klassisk musikk i Kina har eksplodert. De forsyner seg av verdens kulturarv.

Også kampen for en levelig verden har å gjøre med politiske systemer. Den teknisk-vitenskapelige sivilisasjonen tåler ikke innblanding fra politikk eller religion. Dens kriterier må være saklighetens. Men den kan ikke foregå i et vakuum. Det må finnes moralske retningslinjer og rammer. Men de må forankres i en filosofi som er sprunget ut av menneskene selv, den kan ikke styres av en instans utenfor, dvs. Gud, som er hevet over diskusjon.

Det ligger derfor et prinsipp av laïcité* innebygget i en sivilisasjon som store deler av menneskeheten allerede deler, i mer eller mindre grad.

Vi vil alle ha dens materielle produkter. Vil vi også ta til oss kunnskapen som forteller at vi må legge om livsstilen?

Mennesket ønsker å leve evig. Men det har også finaliteten nedlagt i seg: vissheten om døden, vissheten om at det er grenser for alt.

Klimatrusselen handler om en dyptgripende forandring av vår forestilling om oss selv som midtpunkt i tilværelsen. Hvis isbjørnene drukner fordi det er for langt til neste isflak, hvordan kan vi tro at det ikke vil berøre oss i neste instans? Og hvordan kan vi tro at vi er viktigere enn isbjørner? Hvem gir oss den retten? Og hva slags verden vil det være å leve i, hvis det ikke finnes tigre, isbjørner eller elefanter?

Det var noe Isaac Bashevis Singer sa en gang, i en liten novelle om en gammel mann og en mus: Noe av det verste er vår ufølsomhet for dyrs lidelser.

Hva kan det komme av at barn som knapt har sett et levende stort dyr, er så fascinert av dyr fra de er bittesmå? Fordi slektskapet med dyr er nedlagt i oss.

Bekjempelse av klimatrusselen handler om å formulere en visjon for et nytt samfunn. Det må bygge på noen av de verdiene og prinsippene i det digitialiserte, elektroniske samfunn. Som ikke trenger å forflytte seg, for alt kommer til oss, som er mykt som lyset som pulserer i de fiberoptiske kablene, som kan dvele ved nuet i vissheten om at hvert øyeblikk er unikt, at kunnskapen er tilnærmet i forholdet 1:1, at i den digitale verden kan alt kartlegges og reproduseres. Verden er retrievable. Vi er på en måte nådd en hyperspeed, der vi kan gå over i ultrarapid. Vi står ikke overfor et sammenbrudd eller radikal nedgang i levestandard. Vi står foran en overgang til en ny livsform, som bygger på prinsipper utledet av den nye teknologien.

* Laïcité

In French, some other Romance Languages, and Turkish, laïcité (pronounced /laisi’te/), Turkish: laiklik or laisizm, Italian: laicità or laicismo, is a prevailing conception of secularism and the absence of religious interference in government affairs, and vice-versa. While it is thought that there is no English word that captures the exact meaning of «laïcité», which comes from the Greek λαϊκός (which means «layman»), it is related to the English word «laity» or «laymen», and «laicity» is the natural English spelling or rendering of the French term.

Les også

-
-
-
-
-