Kommentar

J.M.W. Turner The Fifth Plague of Egypt (1800)

Hvordan skal vi møte de etiske utfordringene et stadig mer sammensatt og kulturelt mangfoldig samfunn medfører? Debatten i mandagens Ekko ga et oss en pekepinn på hva som er relevante input i en moderne moralsk diskusjon, mens en lengre artikkel i Klassekampen samme dag om Magnus Lagabøters landslov fra 1274, viste oss hva kristen tro gjorde med et brutalt middelaldersamfunn.

Temaet i Ekko denne mandagen var søskensex i moderne familier, og gjester i studio var psykolog og sexolog John Nikolaisen og evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje.

Ekko hadde funnet et norsk søskenpar som har et seksuelt samliv, men som slet med reaksjonene fra omgivelsene. Spørsmålet var hvordan psykologen og evolusjonsbiologen ville kommentere dette.

Psykolog John Nikolaisen var avventende, han visste ikke hvordan han ville møte søskenparet, bortsett fra at han ikke ville avvise deres forhold som avskyelig. Han trodde møtet ville vært en rar opplevelse, men at han ville prøve å finne ut hva forholdet betydde for dem. Han mente det var viktig å være åpen og nysgjerrig, og at det ville vært enklere dersom partene i forholdet hadde vokst opp atskilt fra hverandre. Han mente det var det vanskeligste: At søsken har vokst opp sammen og derfor har tette relasjoner.

Evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje tok selvfølgelig et evolusjonsteoretisk perspektiv. Han mente livets mening fra et evolusjonært ståsted handlet om å overlevere gener og egenskaper til neste slektsledd. Forhold mellom søsken vil selvfølgelig redusere denne evnen. Han mente at mennesket har utviklet en aversjon mot sex mellom søsken på grunn av de negative konsekvensene slike forhold medfører for menneskets evne til å overleve. Kjetil Lysne Voje var imidlertid enig i at naturen i seg selv var amoralsk, og at den derfor ikke alltid bør brukes som et moralsk kompass.

Utfordringen til både programleder og hans to gjester, er at dersom evolusjonen og følelser er det som definerer oss, blir naturen og dens amoralske standarder det eneste vi har. Da har vi ingen rett til å moralisere over et søskenpar som ønsker å ha sex med hverandre, og det var som om de forstod dette, men ikke ønsket å innrømme det.

I et slikt perspektiv blir møtet med Magnus Lagabøters landslov fra 1274 som en åpenbaring av det hellige. Det var en lov som tok hensyn til mennesker uten makt, fattige, kvinner og barn, nyvinninger som kan settes i forbindelse med prinsipper av kristent opphav. Alle mennesker er skapt av Gud og derfor fastslo loven alminnelig omsorgsplikt for alle mennesker. Loven var, som professor emerita Gro Steinsland skrev, et kvantesprang i synet på mennesket, sammenlignet med eldre lovgivning.

Hva vi så vokse fram, var en sivilisasjon som forstod at moralske standarder binder oss, som erkjente noe større enn seg selv. Mennesket var takknemlig for at Gud ga dem redskapene de trengte for å bygge en ny sivilisasjon.

Det skjer nemlig noe i det øyeblikket mennesket bygger livet på noe større enn det selv: en skaper som pålegger oss å handle utfra kunnskapen om det hellige. På en interessant måte har denne erkjennelsen av en hellig Gud gitt kristenheten både materiell velstand, trygghet og frihet. Det har nemlig vært denne forståelsen som har motivert våre samfunn til å beskytte de svakeste blant oss.

Når evolusjonsbiologene får overta, er det de svakeste det går først utover. Hvem kan med utgangspunkt i naturalismens anarki sette seg til dommer over andre samfunns utviklingsnivå? Magnus Lagabøter slapp å argumentere mot evolusjonsbiologene, men middelaldermennesket visste utmerket godt at uten kristendommens Gud var barbariet løs.  De kjente sin egen historie.

Det kan høres akademisk interessant ut med naturalisme og en sivilisasjon uten Gud, men i det virkelige liv fører det oss bare ut i den totale hjelpeløshet. Vi forkaster ikke bare troen, men også evnen til et moralsk forsvar for vår sivilisasjon og egen overlevelse.

 

 

Les også

-
-
-
-
-