Kommentar

Det flommer over av leserkommentarer. Bare til Ayaan Hirsi Allis sak om antisemittisme var det 69 innnlegg. De foregår i hovedsak mellom Lars Gule og et knippe personer. Tonen er hissig. Det handler ikke om antisemittisme, men om personlige følelser: krenkelser og provokasjoner. Jeg liker retningen på debatten svært dårlig. Den er preget av selvopptatthet/nærsynthet og kverulanter; det åpner med noe så bagatellmessig som at en «shakil» serverer noen mildt provserende ord om antisemittisme og jøder. Det benyttes som springbrett for endeløse tirader. Det har vært tendens til dette tidligere: en personlig, nærmest privat debatt, hvor man hisser seg voldsomt opp. Og det attpåtil under nicknames! Det er trettende og kjedelig å følge med på. Det ødelegger debatten.

De samme personene som blir så provosert og fornærmet av Lars Gule er selv med å hausse ham opp. For så å bli så forulempet at man trekker seg ut. (Og nå er jeg selv i gang med å bli trukket inn i disse omdreiningene hvor man helt mister perspektiv på hva det handler om.) Om dette er regissert eller ei, aner jeg ikke. Men akkurat exit’en av flere personer samtidig kunne tyde på det.

Jeg vet ikke hva man stille opp redaksjonelt mot slike skinn-debatter. Konstruktive er de ikke. Det har vært gode ordskifter. Ønske om å «ta» personer skjemmer norsk debatt, også den offisiell.

Det finnes et godt ordtak: La hundene bjeffe. Karavanen går videre.

Les også

-
-
-
-
-

Les også