Kommentar

Trusselkulturen brer seg. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen lever nå omgitt av livvakter. Han kan ikke bevege seg et skritt utenfor husets vegger uten vakter. Om sønnen faller og slår seg utenfor huset, kan han ikke løpe ut for å hjelpe uten å ha vakt med seg. Så alvorlig tar PST truslene.

Det er enestående i norsk sammenheng at en statsråd utsettes for så alvorlige trusler. Det skal ikke bare være en, men flere avsendere, skriver VG. Truslene settes i sammenheng med Hanssens arbeid som integreringsminister og sosialminister.

– Det er ikke lett. Hvis sønnen min leker på utsiden av huset og ramler og slår seg, kan jeg ikke løpe ut og trøste ham uten å ha med meg livvakter, forteller Hanssen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gitt flere av sine spesialtrente, væpnede livvakter oppdrag å følge Hanssen og familiens hans det meste av døgnet.

Noen trusler knyttes til asylpolitikken, og til konkrete asylsaker. Andre skyldes trolig uenighet i sosialpolitikken, og truslene mistenkes å komme fra personer som føler seg dårlig behandlet av sosialmyndighetene.

Noen av truslene er kommet via SMS, noen i brevs form. Etterforskerne har innhentet alle data omkring mobil-meldingene, og noen avsendere skal være sporet opp.

Bjarne Håkon Hanssen truet på livet

Det er flere måter å se truslene på. Man kan redusere dem til enkeltpersoner som en skrudd psyke. Men ser man dem i et større perspektiv, blir saken langt mer alvorlig. Trusler er i ferd med å bli et utbredt middel for å presse offentlige personer til ikke å gjøre jobben sin.

En politimann i Midt-Norge kom til en mellomstor by og skulle arbeide med narkotika. Han var fast bestemt på å rydde opp. Etter en tid fikk han trusler fra den jugoslaviske mafiaen i byen: Beskjeden gikk ut på at de visste navnene på barna og hvor de gikk på skole/barnehave. Politimannen måtte senke ambisjonenen.

En leder av trygdekontoret i en annen mellomstor by, fikk så mange trusler at hun valgte å slutte. Truslene var relatert til import av østeuropeiske arbeidere. Dette har den senere tid gått over til å bli big business. Polske arbeidere på oljeoppdrag i Midt_norge tør ikke fortelle om hvem som er deres oppdragsgivere og hva de tjener. Det skal ha skjedd en forandring bare de siste ukene, sa representanter for Arbeidstilsynet til NRK for et par uker siden.

Tar myndighetene problemet på alvor? Aftenposten har en sak om alle litauere og polakker som tvinges til å opprette enkeltmannsforetak for å unngå arbeidsgiveravgift og kunne utbetale lavere lønninger enn minstetariffen. Nylig måtte Arbeidstilsynet stanse arbeidet på en usikret byggeplass med et 20-tall utenlandske arbeidere. Bygget var offentlig.

Det offentlige er storforbrukere av utenlandsk arbeidskraft, hvor de samme metodene anvendes. Stort dårligere signal går det knapt an å sende. Offentlige personer som trues får heller ikke den oppbakcing de trenger.

Trusler mot offentlige personer er et angrep på samfunnet. Straffene burde være deretter. Istedet er det en strafferamme på 15 år for å ha kastet bløtkake på finansminister Halvorsen.