Sakset/Fra hofta

Lungebetennelse-pasienten som stadig refereres til som «Bjarne Håkon Hanssens venn» – bedre kjent som parlamentarisk leder og stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti Inge Ryan – ser ut til å bli en kostbar affære for landets skattebetalere.

Bortsett fra at han naturligvis aldri mer vil undersøkes på Ullevål Universitetssykehus – det trekker jo der – så ber han nå Helsetilsynet om å granske hvorvidt ansatte brøt taushetsplikten da han var innlagt. I tillegg har stortingsrepresentanten skrevet brev til Ullevål-direktør Tove Strand og styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst for å gi beskjed om at han ikke ønsker å komme til videre kontroll ved sykehuset – en veldig høflig gest all den stund det er fritt sykehusvalg i Norge, og derfor ingen grunn til å frykte at Ullevål vil gjøre krav på Ryans person eller helbred i fremtiden. Men nå har de i det minste vært så heldige at de har fått enda et brev å svare på.

Granskninger er dog fine greier, og i denne saken er det visse muligheter for at det med fordel kan foretas flere.

22. juni ga avdelingsoverlege Vidar Ormaasen følgende interessante svar på spørsmål fra ABC Nyheter:

– Ville det vært risikabelt for deg å legge fram opplysninger?

– Nei. Men vi må få tid til å konsultere for å komme med en ensartet beskrivelse av hva som har skjedd, fra offisielt hold. (Min uth.)

– Kan ikke det å samordne uttalelser minne om systemer man ikke liker?

– Jeg oppfatter det slik at man ikke bør komme med sprikende oppfatninger om hendelsene.

Ormaasen er neppe den eneste som oppfatter det slik, så mye tyder på at Bjarne Håkon Hanssen og Inge Ryan hadde gjort lurt i å etablere en ensartet beskrivelse allerede på regjeringens sommerfest der både AP-helseminister og SV-pasient deltok fredag 19. juni.

For dagen etter festen sto denne forklaringen fra helseminister Bjarne Håkon Hanssen på trykk i Dagbladet:

Statsråden avviser at han ba om særbehandling for sin mangeårige venn, SVs parlamentariske leder Inge Ryan.

Jeg prøvde å få tak i Inge, og så viser det seg at han er på Ullevål sykehus og er veldig syk. Jeg syntes det var merkelig at han var på Ullevål, og ikke på Rikshospitalet hvor stortingsrepresentanter skal henvises. Så jeg tok kontakt med direktør Tove Strand. Jeg ville undersøke hvorfor han var der, om det var noen endringer i systemet, og forsikre meg om at pasienten hadde et godt tilbud, sier Hanssen. (Mine uth.)

Helt tilfeldig alt sammen, altså. Her forsøkte man bare å få tak i en god venn, og så lå han sjokkerende nok på et annet sykehus enn man trodde. Da er det selvfølgelig helseministerens plikt å ringe litt rundt for å sjekke om det er foretatt noen endringer i hans eget system.

Fra herr pasienten selv heter det imidlertid:

Ryan tar nå selvkritikk på at han ringte til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fra sykesenga. (Min uth.)

– I ettertid ser jeg klart at det var en telefon jeg ikke burde ha tatt, sier Ryan.

Ryan sier at han ikke ringte for å presse ministeren, men at han bare ville si hvordan han hadde det.

Kanskje er det bare meg, men jeg føler dyp sympati med overlege Ormaasens uttrykte behov for en ensartet beskrivelse av hva som har skjedd. Ellers er det nemlig så fort gjort å tro at noen for eksempel lyver for å dekke over uakseptabelt kameraderi, og som kjent liker ikke Bjarne Håkon Hanssen det, jfr. den interessante unnskyldningen lørdag kveld. Der beklager han tilsynelatende at «det er skapt et inntrykk av at Ryan har fått bedre helsetjenester fordi han kjenner helseministeren. Det var absolutt ikke min intensjon, og jeg er lei meg for at jeg har bidratt til å skape et slikt inntrykk». Ryan liker heller ikke denslags, så ord som «kameraderi» er noe han etter (eget) sigende nødig vil forbindes med.

Her bør vi forresten som gode sosialdemokrater forsøke å se bort fra at det utelukkende er Hanssen og Ryan selv som i fellesskap (fellesskap – som i: påstått foretrukket ideologi for sosialdemokrater generelt og SV spesielt) har forårsaket både den konkrete handlingen og det påfølgende inntrykket av den samme, konkrete handlingen. Hanssen er visstnok ganske lei seg for det siste.

Det er ikke den selvkritiske herr stortingsrepresentanten for SV, som overhodet ikke kjenner seg igjen i fremstillingen i norske medier:

– Jeg er blitt fremstilt som en «sutrekaill», som er opptatt av å kare til seg fordeler. De som kjenner meg, vet at jeg er en nøysom kar.

Ja, det gjør de sikkert – de og resten av den norske befolkningen. Særlig har nok direktør ved Ullevål Universitetssykehus Tove Strand, konstituert administrerende direktør for Oslo Universitetssykehus Jan Eirik Thoresen, og toppsjefen for Helse Sør Øst Bente Mikkelsen, styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst og personalet ved Infeksjonsavdelingen og Hematologisk avdeling på Ullevål Universitetssykehus samt Helsetilsynet blitt riktig godt kjent med Ryans personlige nøysomhet per nå.

Så neste gang Inge Ryan får feber og lungebetennelse får vi jammen håpe at han ikke blir avspist med et trekkfullt rom på urkjipe Ullevål en gang til – man skal tross alt ikke være helseminister Bjarne Håkon Hanssens venn, stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for likhets- og fellesskapsparti Numero Ono i sosialdemokratiet Norge og Svalbard for ingenting.