Kommentar

For litt siden skrev vi om hvordan Aftenposten, tilsynelatende uten å sjekke innholdet i historien, sakset en sak fra BBCs hjemmeside om hvordan Israel fengsler «uskyldige» palestinere.

Nå har noe liknende skjedd igjen. Journalist Per Kristian Haugen har skrevet en sak om hvordan libanesiske kulturminner kan komme til å bli skadet eller ødelagt under den pågående krigen. I høyre marg vises en faktaboks med viktige årstall fra Libanons historie. Den oppgis å være hentet fra BBC, og det stemmer.

I den norske teksten refereres det stadig til at Israel opp gjennom historien har utsatt Libanon for militære angrep som hevn for et eller annet. Uttrykket i den engelske teksten er retaliation, som kan bety «hevn», men som regel brukes det i betydningen «gjengjeldelse» – altså et mindre ladet uttrykk som forstås slik at det opprinnelige overgrepet var lik eller liknende gjengjeldelsens type og intensitet.

Forestillingen om at israelsk politikk føres etter «øye-for-øye»-prinsippet og at Israel derfor består av blodtørstige hevnere er ikke ny, og vi møter den stadig blant norske journalister. En kan nok ikke forvente at journalister som dekker Midtøsten faktisk har satt seg inn i de religiøse og politiske forholdene i denne regionen og således er kjent med hvordan et uttrykk fra Det gamle Testamentet fortolkes helt forskjellig i kristen og jødisk tradisjon. Men vi burde kunne forvente at journalistene hadde forholdt seg litt mer kritisk til historier de henter fra utenlandske medier – og BBC er ingen objektiv kilde i Midtøstensammenheng.

Aftenposten kunne ha gitt oss bakgrunnen for de israelske raidene mot mål i Libanon opp gjennom historien. Men da ville vel inntrykket av israelerne som blodtørstige hevnere svekkes, eller hva? La oss se på hva Aftenposten ikke forteller oss:

Aftenposten:
«1968: Israel angriper Beiruts flyplass som hevn for at Folkefronten for Palestinas frigjøring angrep israelsk fly i Athen.»

Min kommentar: PFLP hadde operert åpnet fra Libanon siden 1967 og var avhengig av Beirut flyplass i sine terrorangrep. PFLPs terroraksjon mot det israelske sivile flyet i Athen 26. desember førte til at én israelsk passasjer ble drept og flere andre såret. Ingen ble drept i det israelske angrepet mot Beirut flyplass 28. desember. Angrepet medførte at PFLPs muligheter til å utføre flere terrorangrep mot israelske sivile ble redusert gjennom destruksjon av og skade på fly og teknisk utstyr PFLP planla å bruke til dette formål.

Aftenposten:
«1978: Israel invaderer Libanon, som hevn for palestinske angrep. Okkupasjonssone på ti km opprettes, bemannet av Israels kristne allierte i South Lebanese Army.»

Min kommentar: Invasjonen, også kalt Operasjon Litani, kom for å stanse palestinske angrep mot Israel fra PLOs og PFLPs baser i sør-Libanon. Noen av disse terrorangrepene er beskrevet her: Avivim-massakren, Kiryat Shmona-massakren, Ma’alot-massakren, Savoy-angrepet og Coastal Road-massakren.

Årsaken til disse tidligere israelske angrepene mot mål i Libanon er den samme som i dag: Libanon selv makter ikke å forhindre at terrorgrupper bruker landet som base for angrep mot israelske sivile. Israelerne tar deretter saken i egne hender. Deretter fordømmes de av verdenssamfunnet for overdreven voldsbruk og avisene skriver artikler som antyder at grunnløse ønsker om hevn er motivasjonsfaktoren.