Kommentar

Espen Søbye tar for seg Norman Finkelstein og hans bøker i Dagbladet idag. Søbye pleier vanligvis ikke å legge fingrene imellom, men «anmeldelsen» av Finkelsteins siste bok er merkelig tam. Det er snarere en passiv omtale.

Slik kommer Søbye til å fungere som en som langtpå vei sanksjonerer Finkelsteins synspunkter. De refereres uten motstand, selv tilløpene til kritikk er forståelsesfull og snill.

Finkelsteins tese er at innflytelsesrike jøder i USA etter Seksdagerskrigen i 1967 utnyttet Holocaust som de ideologisk omarbeidet til et perfekt skjold som skulle beskytte Israel mot kritikk. Det er forklaringen på denne ideologiske omarbeidelsen Finkelstein setter seg fore å vise i Holocaustindustrien. Og det er fortolkningen av Holocaust som en unik hendelse uten historiske paralleller som bidrar til denne ideologiske omarbeidelsen av begivenheten.

For den som opplevde 60-årene og den gradvis voksende interesse ikke bare for Holocaust, men alt som hadde med Det tredje rike å gjøre, fremstår påstanden som det rene sprøyt. Interessen for Holocaust er et meget komplekst fenomen. Den enkle forklaringen Finkelstein kommer med er ikke en gang reduksjonisme. At en seriøs forfatter kan reprodusere den uten å blunke, er med å gi den en legitimitet den overhodet ikke fortjener.

Men det blir verre. Det er ikke bare Holocaust som er unik, det er fordi det var jødene som led. Det er jødene som mener de er unike. Slik lyder konklusjonen på Finkelsteins argumentasjonsrekke, og da er vi i mål. Da er Utryddelsen forvandlet til et våpen man kan spidde dagens jøder på.

Nå hevder Finkelstein videre at det i påstanden om at Holocaust er en unik hendelse også ligger en påstand om at jøder er unike, og dermed er saken snudd på hodet. Det er ikke jødenes lidelse, men at det var jøder som led som gjorde Holocaust unikt.

Ingen steder viser forfatteren av boken om «Kate, alltid bodd i Norge» at han gjennomskuer et slikt motiv.

Med fet skrift står det:

Et spørsmål som går igjen hos Finkelstein er hvorfor det er bygget et Holocaust-museum på The Mall i Washington og ikke et museum for slaveriet? Hva ville amerikanerne ha sagt hvis tyskerne bygde et museum til minne om de amerikanske slavenes lidelse i hjertet av Berlin, men glemte et Holocaustmuseum?

Det første spørsmålet er legitimt. Mens det andre savner ethvert grunnlag. Det er tøvete, og det at man overhodet er istand til å formulere en slik problemstilling viser at man heller ikke er istand til å besvare det første. Hvorfor det står et slikt museum i The Mall er en lang og komplisert historie. Det har utvilsomt noe å gjøre med USAs plass som forsvarer av frihet, og Washington som Vestens politiske hovedstad. Holocaust er sivilisasjonens antitese, derfor plasseringen i hjertet av supermakten. Men slike tanker lar seg snart ikke uttrykke på norsk. De er hinsides forståelseshorisonten.

Det sørger flommen av artikler i Dagbladet for som befinner seg på samme banehalvdel som Finkelstein. Yngvil Mortensen hadde sist helg en lang artikkel i Magasinet om Israel som en apartheid-stat. Den var dårlig håndverk, sentimental på palestinernes vegne, og blottet for vilje til å se saken med jødenes øyne, slik situasjonen var i 1948/1949.

Den samme Mortensen heroiserer og unnskylder Hamas i en kommentar i dagens avis.

Når man har vært utsatt for en slik systematisk kampanjejournalistikk i noen år, er man moden for Finkelsteins teorier. Dit er store deler av det «opplyste» Norge kommet nå og man trenger ikke være jøde for å bli urolig.

Om misbruket av Holocaust

Desperat i Gaza
Kravene til Hamas lyder hult mot drønnene fra israelske kanoner.

Les også

Finkelstein i Oslo -
Poison -
NRK: Holocaust som industri -
Jødehat i Norge? -
Frieri -
Ideologisk utglidning -

Les også