Kommentar

– Jødene utnytter Holocaust, er overskriften i Adresseavisa. Stort klarere kan det ikke sies. Det mangler bare oppfølgeren: -Ned med jødene!

Omtalen av Norman Finkelsteins besøk viser at jøde-antipati er blitt en publikumsmagnet blant et bestemt segment studenter. Det var fullsatt hus i Trondheim. I Bergen to fulle hus. Vi snakker om 2 x 300 mennesker. I våre dager er det mange. De kommer for å høre en amerikaner forelese om Midtøsten-konflikten! Hans pre er at han sier ting ingen andre sier om jøder og staten Israel: at jødene kynisk utnytter Holocaust, både til å karre til seg, og for å presse verden til å støtte Israel. Finkelstein «live» er like «crude». Men det som i USA og andre steder gjør Finkelstein anathema, gjør ham attraktiv i Norge! Det er bemerkelsesverdig.

Det andre som er bemerkelsesverdig er at samtlige intervjuer med Finkelstein, og de er mange, overhodet ikke yter ham motstand. Alt Finkelstein sier blir stående uimotsagt.

«Alle» åpner med å fortelle hvor kontroversiell denne mannen er. Men de har ikke et motspørsmål. De lar ham skryte uhemmet av seg selv, som til Klassekampen:

Denne uka gjester han Oslo for å promotere sin nye bok, som kommer på norsk til høsten. I denne boka følger Finkelstein tråden fra den første, og skriver om plagiat i bestselgeren «A Case for Israel», som forsvarer Israels politikk overfor palestinerne. Denne boka har blitt forsøkt stanset i USA, men Finkelstein slår tilbake mot kritikerne:

– Ingen har tatt meg på fakta. Da er det uinteressant hvilke merkelapper de setter på meg, sier han til Klassekampen.

Hvis ingen har tatt ham på fakta, er det merkelig hvis det er riktig som han sier at ingen av de store avisene i USA har anmeldt den nye boken. Konklusjonen ligger snublende nær: Jødisk innflytelse.

Finkelstein «takes you for a ride». Han er tydeligvis på sin egen trip. Men hvis ikke tilhøreren passer på blir veggen som skiller venstresiden fra ytterste høyre er borte.

Norske journalsiter mangler kunnskap, og beveger seg i en forestillingsverden der det anti-israelske og anti-jødiske flyter over i hverandre. Anti-Israel-holdninger er blitt sentimenter og konvensjon på venstresiden, hvilket vil si store deler av offentligheten, på grunn av hegemoniet innen mediene. Det gjør Finkelstein farlig i Norge. Feltet ligger helt åpent.

Ingen ville møte ham til debatt. Men skrive kan de jo. La oss se om en eneste av de kjente navnene kommenterer Finkelsteins magnetiske kraft blant studenter og presse!

Det høres nesten ut som journalistene sitter og nikker når Finkelstein serverer sine påstander. Klassekampen holder seg ikke for gode til å drive manipulasjon ved å vende tilbake til sensurforsøket i USA:

– Ingen av dine kritikere har villet møte deg til debatt. Synes du de er feige?

– Nei. Sett fra deres ståsted er det klokt. Hvis de var i stand til å vinne over meg, ville de stilt opp. Så jeg synes ikke det er feighet, heller klokskap. Jeg ville heller ikke gått i bokseringen med Muhammed Ali. Da ville jeg sagt, uff, nei, jeg er visst syk i dag, smiler han.

– Din siste bok ble forsøkt hindret utgitt i USA. Hva synes du om det?

Boken som siteres om plagiat, «A Case for Israel», skrevet av den kjente advokaten Alan Dershowitz. Finkelstein beskyldte Dershowitz for å ha plagiert en bok av Joan Peters «From Time Immemorial». Det var meningen at Finkelstein skulle bruke forleggeren som utga «The Holocaust Industry», Colin Robinson, som nå hadde flyttet fra Verso til Free Press. Men da Robinson ville bruke tid på å sjekke fakta, ble Finkelstein irritert og gikk til University of California Press. Gary Younge hadde en interessant artikkel om dette i Guardian:J’accuse

Realising that the book was bound to provoke great controversy, Robinson says he sought to postpone publication from early spring to early autumn so that he could be sure they got it right. «We wanted our ducks in a row. We wanted to read the manuscript to know what we would be defending before we put it in the catalogue.»

Piqued, Finkelstein took the book to the University of California Press, saying that he wanted to get it out as early as possible. «The book was very timely and I thought a delay would be damaging,» he says.

Men også UPC måtte bruke tid på å gå gjennom boken, og be om at Finkelstein droppet påstanden om at Dershowitz ikke hadde skrevet sin egen bok!

UC Press persuaded Finkelstein to withdraw the claim that Dershowitz had not written the book, thereby relegating this rather serious charge to the status of an overexuberant rhetorical flourish. In a statement accompanying review copies, the press explained that «Professor Finkelstein’s only claim on the issue was speculative … We felt this weakened the argument and distracted from the central issues of the book. Finkelstein agreed.»

For a while last month, it seemed as though Finkelstein’s book might never come out. Involved in delicate negotiations with UC Press at one point he posted a message on his website saying that it had been dropped.

Kontroversene følger Finkelstein. Han og Dershowitz var i et bikkjeslagsmål, og Dershowitz forsøkte å stanse boken. Denne historien er velkjent. I Norge kan Finkelstein gjøre det til et bevis på Israel-lobbyens makt, og norske journalister støtter ivrig/lydig opp

Det er nesten så man tror at Finkelstein driver gjøn med pressen, når han sier at konflikten Israel-palestinerne ikke er det minste komplisert, og at kampanjen mot kritikere av Israel minner om Østblokkens forherligelse av eget system, helt uaktet virkeligheten.

Sissel Henriksens artikkel i Klassekampen har en tittel som også røper terrenget: Taler Jerusalem midt imot

«Forskere»

Norske forskere som ikke tør å si åpent det Finkelstein sier, henger seg på frakkeskjøtene og roser ham.

Direktør Nils Butenschøn ved Senter for menneskerettigheter mener at en del av kritikken som er kommet mot Finkelstein er uvitenskapelig.

– Finkelsteins bøker er noe av det mest solide jeg har sett i sitt slag, sier han og understreker at han ikke er enig i alt det Finkelstein sier, men at han er overrasket over at Holocaustsenteret ikke ser på amerikaneren som en ressurs.

Full pott til Finkelstein
Amerikaneren Norman Finkelstein fylte i går to storsaler i Bergen da han holdt foredrag om Israel og holocaustindustri. Men ingen kom for å motsi ham.

Den eneste artikkelen som ironiserer over hallelujah-stemningen er studentavisa Under Dusken:«When in trouble, go to Auschwitz»

Flere av spørsmålsstillerene gjorde det helt klart at selv om de kanskje kunne virke litt kritiske, kjente de seg godt igjen Finkelsteins virkelighetsforståelse.
Hadde det ikke vært for Finkelsteins elegante veksling mellom alvor og humor i omtale av det kontroversielle temaet, ville fraværet av relevant debatt gjort møtet kjedelig i lengden. Det ble det heldigvis ikke.
Finkelstein hadde også med seg et spørsmål til de frammøtte i Storsalen. Hvordan kunne vi nordmenn tillate at «this witch from Washington» kom og dikterte hvem vi kunne boikotte?
Svaret kom i form av en dundrende applaus fra salen.

Hvis en ikke-tilhørende på venstresiden hadde kalt USAs svarte, kvinnelige utenriksminister for «witch» ville nok reaksjonen vært en annen. Det Finkelstein mente var selvfølgelig «Bitch».

Eva Bratholm var «intervjuer» under seansen i Trondheim, men hadde ikke behøvd å gi ham dette skussmålet:

– Mitt inntrykk er at han er en veldigs seriøs person, som mener dette veldig sterkt, altså hvordan Israel-lobbyen bruker Holocaust til andre formål enn å advare mot at dette kan skje igjen.