Kommentar

En liten historie kan si mer enn spaltemetere i avisene. Hvis noen synes denne bloggen kan være monoman i sitt valg av temaer, så prøv å se med kritisk blikk på artiklene om Iran i norske aviser. Det er «flere byer i Belgia», og «drep meg konge, men ikke med grøt».

Azar Nafisis bok «Å lese Lolita i Teheran» kom ut på norsk i 2003. Den burde fått norske journalister og forfattere til å forstå hva slags regime dette er.

Foranledningen til denne episoden var at hun skulle møte sin trofaste mentor, bare kjent som trollmannen, på en cafe, om ettermiddagen.

Det var et lite sted, som hadde vært bar i før-revolusjonære dager, og hadde nå altså gjenoppstått som kafe. Kafeen tilhørte en armener, og jeg kommer bestandig til å se for meg glassdøren med navnet på. Navnet var skrevet med små bokstaver, og ved siden av hang det påbudte skiltet hvor det sto med store, svarte bokstaver: RELIGIØS MINORITET. Alle restauranter eid av ikke-muslimer måtte ha dette skiltet på døren, slik at gode muslimer, som mente at alle ikke-muslimer var skitne, og ikke ville spise av samme tallerken som dem, skulle være advart.

s. 211