Kommentar

Svenskene er forbannet gode til å lage krim. Det er driv i stykkene, skuespillerne er gode. Men hvorfor er det så stort sprik mellom film og virkelighet? Er filmen «Ersatz» for virkeligheten? For der ute hvor det gjelder er det forbryterne som vinner.

Det er begått 340 verditransportran i Sverige siden 2004! kan Aftenposten fortelle, med glatt ansikt. Under tirsdagens fangst på Landvetter skal ranerne ha kommet unna med 60 millioner, ifølge Aftonbladet. Noe er alvorlig galt.

Svensk politi gikk tidligere for å være de tøffeste i Norden. Bevæpnet. De ble beskyldt for politivold. Men det hjelper ikke å være tøff hvis samfunnet har latt seg avvæpne. Securitas får fremdeles ikke lov å sjekke om jobbsøkere har sittet inne. Det sørger personvernet for. Samme lover gjelder i Norge.

Norge har gjort NOKAS-saken til noe spesielt. Men det hjelper ikke å dømme de tiltalte til maksimalstraff og forvaring hvis man ikke forstår bakgrunnen. De «maskinmessige» ranene, som pressen ynder å kalle det, er også på vei til Norge. Når Sverige går foran er det fordi Sverige er mer internasjonalisert: det har større grupper innvandrere som driver med kriminalitet.

Det er det ikke lov å si høyt, hverken i Norge eller Sverige. Da ropes det opp om stigmatisering. Kanskje politi ville gjort det lettere for seg hvis de førte statistikker?

For en tid tilbake avdekket svensk politi en bande i Gøteborg som hadde Fucked for Life som motto. -Å gi faen, på norsk. Det var en blanding av innfødte svensker og innvandrere som hadde gjort det til en sport og livsstil å leve kriminelt. Inspirasjonen virket å komme fra LAs gjenger. En ny variant av lev kort og intenst. Før var det diktere og rockeartister, nå er det gangstere og rappere.

Spørsmålet er: hvorfor lar samfunnet det skje? De kriminelle opererer som kniv i varmt smør.

Flere destruktive tendenser flyter sammen:

Det er ikke tilfeldig at det er kosovoalbanere involvert i NOKAS-ranet. Slobodan Milosevics undertrykkelse og kriger spredt kriminalitet ut over hele Europa. Når den ble så skadelig og omfattende skyldes det at staten ble kriminell. Skillet mellom stat og mafia ble utvisket. Staten ble den største mafiosi, akkurat som i dagens Russland. Når sikkerhetstjenestene og politiet, tollvesen osv. blir kriminelle blir skadevirkningene store. Kosovoalbanerne har lært av serberne og i konkurranse med dem. De har sine klaner og nettverk å trekke veksler på.

En annen strømning er kriminelle fra Øst-Europa, fra Baltikum og Russland. De har fått en port inn til Europa gjennom nye EU-medlemskap, og kan reise fritt mellom landene.

Den tredje strømmen er kriminelle fra asiatiske og nordafrikanske land. Flere havner i fengsel, hvor noen av dem blir religiøse.

I Spania hadde flere av deltakerne i Madrid-bombene i mars 2004 vært tidligere kriminelle, og islamister og kriminelle arbeidet hånd i hånd om å skaffe sprengstoff fra gruvene i nord. Narkotika ble byttet mot sprengstoff.

Den mentale forutsetning for forbryterne er en forakt for samfunnet. Det henger sammen med en mangelfull eller ikke-eksisterende samfunnskontrakt for stadig større deler av samfunnet.

Det er når stadig større deler av samfunnet ikke føler noen lojalitet mot samfunnet og fellesskapet at slike kriminelle operasjoner blir mulig. Det er som om forbryterne værer at det ikke finnes noen motstandvilje. Derav forakten.

Mottiltak

Hva er svaret? Ord fulgt av handling. Gjenreising av samfunnslojaliteten. Men da må politikerne vise at de mener alvor. Forbrytere og utgrupper er vant til å høre pisspreik. De lar seg ikke imponere eller lure.

Det verste med den organiserte kriminaliteten er ikke pengene som blir borte. Det er samfunnslojaliteten som smuldrer opp.