Kommentar

Ekte dialog betyr en samtale hvor begge parter er innstilt på å forstå den andre. Er det det som har foregått mellom redaktør Vebjørn Selbekk og imamene, eller er det snarere snakk om innordning?

Kunngjøringen på nyhetene om at Selbekk sto under imamenes beskyttelse, lød merkelig. Det tyder nesten på at det er innført en slags parallell justis her i landet: Imamene kan avgjøre om noen skal ha eller ikke ha sikkerhet, fysisk sikkerhet.

Det sies ikke eksplisitt selvsagt, men ordbruken er underlig.

I erklæringen fra Selbekk står det om muslimhets i Norge som noe opplest og vedtatt.

Generelt sett opplever mange muslimer nå at deres hverdag har blitt vanskeligere. Fra ulike kanter av landet kommer det inn meldinger om trakassering og stigmatisering av norske muslimer. Meningsmålinger viser at mange nordmenn har blitt mer skeptiske til muslimer på grunn av det som har skjedd.

Det er et medieopphausset fenomen, fordi man begynte å bli redd for konsekvensene for samfunnsfreden. Forholdet mellom nordmenn og muslimer er blitt dårligere som følge av mobbens herjinger i utlandet. Er det så rart? Men stigmatisering, trakassering?

Spesielt ille blir det når erklæringen overhodet ikke har med noe om voldskampanjen i utlandet, som altså førte til angrep på to norske ambassader. Da begynner fremstillingen å bli skjev. Tendensiøs.

Seansen mellom Selbekk og Hamdan, lederen for Islamsk Råd, var i forsoningens tegn. Statsråd Hanssen var beveget.

Men til Al Jazeera uttalte Hamdan seg på en måte som nordmenn flest vil finne støtende:

– De tror på pressens frihet mer enn vi tror på Gud. Dessverre er ytringsfriheten deres religion, sa Hamdan.

Dette er nesten som å si at nordmenn er vantro. Det høres ut som om de er helt på viddene. Hvis det er holdningen til ytringsfrihet blant imamene, tyder det ikke på særlig respekt.