Kommentar

Det måtte en amerikansk forsker og diplomat til for å fortelle Norge om farene ved Russlands energipolitikk – for oss, og for russerne.

For Russland er olje makt, en makt som Moskva vet å utnytte, men som også korrumperer Russland selv. Vesten lukker øynene, i sin iver etter å skaffe seg tilførsler av energi og komme seg inn i russisk energiindustri. Men hvis vi fortsetter slik, vil vi en dag åpne øynene og stirre rett inn i en meget ubehagelig virkelighet.

Dette burde og kunne vært skrevet av en norsk journalist. Det er det også: Kjell Dragnes i Aftenposten. Men han siterer Keith S. Smith, tidligere diplomat i Norge, Ungarn og amerikansk ambassadør i Litauen. Han arbeider nå med energispørsmål ved Center for Strategic and International Studies:

Smith … er mildest talt skeptisk til Vestens manglende forståelse av hva som er langsiktig russisk politikk. Russland ønsker å skaffe seg politisk og sikkerhetsmessig kontroll, og deretter økonomisk kontroll gjennom sin energipolitikk og sin stilling som dominerende energileverandør. Denne kontrollen, som allerede er temmelig ubehagelig merkbar for flere land i Sentral-Europa, vil også Vesten kunne komme til å oppleve, mener han.

Det virker som om Dragnes trenger litt tid på å ta det inn. En så eksplosiv analyse roper på kommentarer fra norske miljøer, politikere, fagfolk og Statoil/Hydro. Men i Norge later man til å tro at det gjelder andre regler for nordmenn.

Som vi har antydet ved flere anledninger: Det er kretser med bakgrunn i KGB som tar over, og samler enormt med makt og rikdom på få hender. Effektive er de heller ikke. Dette er et tilbakefall til gamle dagers metoder, hvilket utenlandske analytikere har påpekt. Den bonanzaen Russland for tiden opplever, kan bli tidsbegrenset.

Den russiske stat har grepet inn i energiindustrien (spesielt olje og gass) på en slik måte at vekstraten går ned. Grupper med sterke forbindelser til sikkerhetstjenestene har fått en dominerende stilling i industrien. Det investeres for lite, kortsiktige løsninger foretrekkes. Resultatet vil etter hvert bli at inntektene fra den strategisk viktige oljeindustrien går ned, med de ringvirkninger det vil få for russisk økonomi som helhet, mener Keith S. Smith.

Det er disse gutta Statoil og Hydro ivrer etter å samarbeide med i Barentshavet.

Energi uten politikk. VESTEN gjør seg selv og Russland en bjørnetjeneste ved ikke å stille politiske krav som gjengjeld for store energileveranser.