Kommentar

Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann Knut Storberget vil at også drapsmenn skal hjelpes tilbake til samfunnet. En drapsdømt sto frem på Dagsrevyen og fortalte hvor mye lettere alt ville bli hvis han fikk jobb. Staten kunne betale deler av lønna.

Noe annet er om arbeidsgiver vil ansette en drapsdømt. Norske domstoler gir rundt 6 år for drap. Etter fire år er man dermed ute igjen.

Det er pressen som driver den hardeste justisen, med sine beskrivelser av forbrytelsene. Selv om dommene er milde, husker vi den unge gutten som ble slått ihjel fordi han forsøkte å hjelpe til f.eks. Hvis en potensiell arbeidsgiver fikk vite om hva slags forbrytelse arbeidssøkeren hadde begått, hadde neppe alle blitt ansatt.

Men det vil nok Datatilsynets Georg Apenes sørge for at han ikke får vite.

Apenes er også skeptisk til et nytt nasjonalt personregister, basert på navn. Dagens er anonymisert.

Datatilsynet er i utakt med sin samtid, og Stortinget/regjering bør snarest sørge for en korreksjon. Når selv fagbevegelsen og de ansatte i kollektivtrafikken protesterer mot at de ikke får ha kameraer på buss og tog, lyser det en rød lampe.

EU utvider nå oppbevaringsplikten for internettlogger til et halvt år, og teletrafikk til et år. Det er uvisst om Norge er omfattet av direktivet, skriver avisene. Men hvordan kan det være uklart? Storbritannia har foreslått tre år.

For Apenes er det innføring av Storebror-samfunnet. De ultraliberale gir inntrykk av at alle samtaler blir tatt opp. Slik er det ikke. Det er kun tidspunktene for anrop. (Nå skal også anrop som ikke besvares, loggføres.)

Apenes sine standpunkter er spesielle til å tilhøre en ledende embetsmann. Amnesty har lagt seg på en lignende forsvarslinje, som de selv mener er høyverdig og prinsipiell.

Det betenkelige er at store deler av journaliststanden og mediene er av samme oppfatning. Det var ikke tilfeldig at Dagsnytt igår kjørte saken om de tre terrormistenkte svensk-somalierne som ikke hadde fått medhold av EU på grunn av fastfrosne midler. Ifølge Dagsnytt en viktig sak for personvernet. Tja. Det har vært mange slike i EU uten at Dagsnytt har kjørt dem opp.

Men nå fikk advokaten til somalieren gjenta og gjenta at vi er på vei mot et rettsløst samfunn, en totalitær stat i embryo. Det var den rå makten som gjelder, sa han.

Vanligvis er advokater som smører så tykt på bare ute etter PR, men det finnes de som tror advokatene er fagfolk.

En ekspert fra universitetet var innkalt for anledningen, Bernt Sofus Tranøy, og han la selvfølgelig skylda på USA, og bruken av lister, noe Bush hadde satset på, i motsetning til Clinton som fulgte pengen. De politiske preferansene var tydelige. Ifølge Richard A. Clarke laget de et detaljert opplegg for å tvinge bank-og finansinstitusjoner til å opplyse om tvilsomme transaksjoner. Men loven ble torpedert av daværende finansminister Berry Rubin.

I morgentimene har uroen i Basra nådd Marienlyst, og Kari Grete Alstad, kan fortelle at alt ikke er vel mellom Bagdad og London. Både hun og Odd Karsten Tveit tillegger utsagn fra Bagdad-regjeringen og irakisk politi samme vekt som britene. Alstad sa Jafaari-regjeringen har en annen versjon enn britene om hva som skjedde med de to soldatene. At de aldri forlot fengslet. Det er det bare innenriksministeren som har sagt. Statsministeren selv har ikke sagt det. Det er dessuten høyst usannsynlig. Angrepet på fengslet ble satt igang som en avledningsmanøver, for at SAS-soldater kunne befri sine kamerater i et hus ved siden av.

Jo mer man leser om denne episoden, jo farligere forstår man at situasjonen i Basra er. Britene fryktet for de to SAS-soldatenes liv.
Først toget mobben gjennom gatene med megafoner og ropte ut at de britiske «sabotørene» hadde tenkt å plante ut veibomber, og legge skylden på shiaene! Det ble jo funnet sprengstoff i bilen til britene. Så angrep mobben to Warrior-panservogner, og det var såvidt ikke soldatene i dem brant opp.

Ordren kom fra Bagdad om at de to britene skulle settes fri, men de ble istedet utlevert ti Moqtada al-Sadrs milits. De skulle brukes til utpressing.

Både politistasjonen og villaen hvor de to britene ble holdt, ligger innenfor et avsperret område. Hvis Mahdi-militsen skulle kunne bruke britene som forhandlingskort, måtte de ut av området. Det var da en mobb begynte å lage bråk i nærheten av kontrollposter, at den britiske kommandoen forsto at de måtte slå til.

Det er den type voldsbruk som er helt fremmed for offisiell norsk tankegang.

På kammerset er man litt mer edruelig. Dagbladet kunne igår fortelle at båden Bondevik-regjeringen og Ap er inneforstått med at NATO også overtar kommandoen med Enduring Freedom, slik USA har foreslått. Dermed blir det ikke noen motsetning, og man slipper velge.

Men dette vil ikke SV være med på. Sentralstyremedlem Ingrid Fiskaa skriver i Dagbladet at norske soldater ikke skal peke ut mål for at amerikanerne kan bombe sivile på landsbygda. Det høres ut som om det er det Enduring Freedom går ut på.

Summen av alle disse små drypp gir en helt bestemt effekt.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også