Maktbruken til de britiske spesialsoldatene fra SAS i 1991 erklæres berettiget, samtidig som statsminister Starmer advares mot «ubarmhjertig forfølgelse» av tidligere soldater.
Special Air Service (SAS) er britenes ypperste spesialsoldater, som har deltatt i en rekke spektakulære operasjoner.
Dommerne har avvist en «latterlig» rettslig prøving av SAS’ bruk av dødelig makt mot en IRA-terrorist helt tilbake i juni 1991. Dette er blitt beskrevet som sløsing med skattebetalernes penger.
Appellretten i Belfast konkluderte med at en rettsmedisiner hadde lovlig rett til å fastslå at soldat B handlet berettiget da han skjøt en ubevæpnet IRA-sjåfør som en del av en samlet terrortrussel mot liv.
Veteranen hadde vært en del av SAS-teamet som stoppet og drepte IRA-medlemmene Peter Ryan, Tony Doris og Lawrence McNally, som hadde fått i oppdrag å drepe et medlem av sikkerhetsstyrkene som var utenfor tjeneste i Coagh, County Tyrone, i juni 1991.
Britiske styrker avfyrte opptil 150 skudd mot mennene, som kjørte i en stjålet bil som begynte å brenne etter å ha blitt truffet, og brente dem til de var ugjenkjennelige.
Det er tredje gang soldat B, som nå er i 60-årene, effektivt har fått sitt navn renvasket i forbindelse med hendelsen etter mer enn fire år med rettsforhandlinger.
En rettsmedisiner konkluderte tidligere med at soldat B og hans kamerater hadde rett til å bruke dødelig makt, og uttalte at drapene hadde vært «rimelige og forholdsmessige».
Roisin Nugent, datteren til Doris, anket imidlertid avgjørelsen og hevdet at soldat B burde ha tatt en pause etter hvert skudd for å vurdere om det var nødvendig å fortsette å skyte. Doris, sjåføren, ble skutt i hodet og drept.
En dommer avviste imidlertid den første begjæringen om rettslig prøving i oktober i fjor, og betegnet den som «fullstendig løsrevet fra virkeligheten» og «latterlig».
Nugent, som er kusine til Nord-Irlands førsteminister Michelle O’Neill, anket deretter saken på nytt ved hjelp av rettshjelp finansiert av skattebetalerne.
Dommerne som avviste den siste saken, sa:
«For oss handlet anken egentlig om en uenighet med rettsmedisinerens konklusjoner. Det er ikke formålet med rettslig prøving på dette området, og det er heller ikke en effektiv bruk av offentlige midler, selv når artikkel 2 (retten til liv) er involvert.»
Sir David Davis, et konservativt parlamentsmedlem og tidligere SAS-reservist, hilste beslutningen om å avvise den «absurde anken» velkommen.
«Dette er den riktige avgjørelsen, men det har tatt altfor lang tid og påført soldat B og hans familie altfor mye stress», sa han til The Telegraph, og la til at det «alltid har vært åpenbart» at soldat B hadde «handlet lovlig».
«Det faktum at rettshjelp igjen er blitt brukt for å dra soldat B for retten, er helt utenfor enhver parodi.»
Retten fikk høre at soldat B hadde «et brøkdels sekund på seg til å handle for å hindre det han oppriktig trodde var en aktiv tjenesteenhet (ASU) fra PIRA (Provisional IRA) i å begå drap, og i det brøkdels sekundet tok han beslutningen om å skyte mot sjåføren».
Spesialstyrken risikerte sitt eget liv for å stanse et drap. Et medlem av SAS-teamet, soldat L, utga seg for å være målet som drapsgruppen angivelig var ute etter, med høy risiko for å bli utsatt for drapsforsøk. Resten av enheten var gjemt bak i en lastebil, bevæpnet med automatgeværer.
IRA-medlemmene ankom, rettet et AK-47-gevær mot soldat L, som søkte dekning, mens resten av SAS-soldatene åpnet ild og drepte terroristene.
Trioen var medlemmer av IRA-brigaden i East Tyrone og var i «aktiv tjeneste» da de ble skutt. Rettsmedisiner Michael Humphreys hadde i en tidligere rettsak sagt at han var overbevist om at SAS’ handlinger var lovlige.
Retten uttalte i sin dom torsdag at «alle appellantens argumenter faller bort» ved nærmere granskning, og støttet dermed Humphreys opprinnelige kjennelse.
«Den ubestridelige realiteten i denne saken er at rettsmedisineren hadde fullstendig rett i å konkludere med at soldat B hadde en oppriktig og reell overbevisning om at Ls liv var i fare. Dette bekreftes i stor grad av bevisene.
Mr. Doris var en del av livstrusselen i denne raskt skiftende situasjonen. Etter vårt syn ville det være absurd å skille sjåføren fra de andre mennene i denne saken, som alle var aktive medlemmer av PIRA, en del av en ASU-plan om drap som klart innebar en overhengende livsfare som soldat B forsøkte å beskytte mot.»
Pensjonerte militærsjefer og spesialstyrkekommandører fortsetter kampen mot Labours Troubles-lovforslag, som de frykter vil åpne døren for at flere veteraner blir dratt gjennom rettssystemet i plagsomme «skueprosesser».
Statsminister Keir Starmer presser på med lovgivningen, som skroter planene om å gjennomføre de konservatives tidligere Legacy Act. Den ville ha gitt britiske soldater som tjenestegjorde under «The Troubles», immunitet mot sivile og strafferettslige rettssaker.
Starmers holdninger medfører at veteraner «står overfor år med unødvendig lidelse».
I en reaksjon på torsdagens avgjørelse beskyldte tidligere sjef for hæren, general Sir Peter Wall, og general Sir Nick Parker, den siste britiske kommandanten i Nord-Irland, Labour-regjeringen for å forfølge veteraner fra «The Troubles».
«Selve prosessen blir brukt som straff. Offentlige midler blir misbrukt til å finansiere grunnløse søksmål, noe som sløser bort dyrebar rettstid og utsetter veteraner og deres familier for år med unødvendig lidelse.
Med mindre den nye Troubles-loven setter en klar juridisk terskel – ingen nye saker uten reelt nye bevis som ikke eksisterte på den tiden og som er uavhengig bekreftet – og et definitivt sluttpunkt, vil denne syklusen fortsette. Hvis regjeringen ikke kan levere det, bør lovforslaget trekkes tilbake.»
Tre regimentforeninger, som representerer tusenvis av spesialstyrkepersonell, fra SAS, Special Boat Service og Special Reconnaissance Regiment, sa at den siste anken «avslører hvordan forsøk på å håndtere arven etter The Troubles blir utnyttet på offentlig bekostning for å straffe og forfølge veteraner og for å spre en falsk fortelling».
«Det mangelfulle lovforslaget om konflikten vil forverre situasjonen», uttalte organisasjonene i en felles erklæring.
Parlamentsmedlem Alex Burghart, skygge-minister for Nord-Irland, la til:
«Det er på tide å sette en stopper for de endeløse rettssakene og skape reell sannhet og forsoning.»
Det har vært en rekke slike saker hvor tidligere spesialsoldater anklages for brudd på en eller annen lov som er helt uvesentlig i de situasjonene de befinner seg i. Dette gjelder både USA, Storbritannia og andre NATO-land.
Spesialsoldater skal selvfølgelig ikke være hevet over loven, men om det som skjer i strid, må loven være av militær art, utarbeidet av militære jurister som har en viss forståelse for situasjonen de anklagede befinner seg i.
Spesialstyrker som SAS opererer langt bak fiendens frontlinjer, ofte i små grupper bestående av 4–8 personer. De forsøker å unngå kamp, med unntak av det som er oppdraget, som kan være å redde krigsfanger eller ødelegge våpenlagre.
De bruker kamuflasje, jobber i skjul og stillhet. Dette betyr at hvis de er så uheldige å møter på en fiende på feil plass til feil tid, kan de ikke ta ham som krigsfange, han må nøytraliseres.
Men sivile dommere og politikere forstår ikke krig. Dette så vi med de latterlige «rules of engagement»-reglene allierte soldater måtte følge under operasjonene Irak 2 og Afghanistan. Man kunne ikke åpne ild før man selv var skutt på.
Norske soldater på oppdrag oppdaget et team av Taliban som klargjorde artilleri i åssiden, med løpet tydelig pekende mot den norske styrken. Det normale hadde jo vært å uskadeliggjøre afghanerne umiddelbart, men ifølge rules of engagement hadde de ikke lov, de måtte vente til de ble skutt mot først.
Med ren flaks overlevde alle de norske soldatene da det første afghanske skuddet sprengte et av kjøretøyene i luften. Noen sekunder senere besvarte de norske soldatene ilden, og den afghanske styrken fikk møte sine 72 jomfruer.
Når soldater er i tjeneste, må de underlegges militær lov, utarbeidet av folk som forstår situasjonene de befinner seg i. Utenfor tjeneste skal de selvsagt følge de samme lovene som alle andre.
SAS-soldatene ble frikjent for en hendelse for 35 år siden. Men de måtte faktisk lide seg gjennom flere år med rettssaker og usikkerhet. Som man sier: Straffen ligger i prosessen.
