En måte å ufarliggjøre Shabana Rehman på er å overfokusere på henne som person, og ikke høre etter hva det er hun sier. Det slår meg under lesning av Morten Fyhns intervju med Shabana i Aftenposten lørdag, og parallell-lesning av Irshad Manjis «The Trouble with Islam».

Det er Manji som virkelig gir perspektiver: Hun kaller seg selv en refusenik, etter de sovjetiske jødene som gikk til sivil ulydighet da de ikke fikk emigrere til Israel. Det er klare paralleller mellom individuelle opprørere innen islam og de sovjetiske dissidentene. Det systemet Manji beskriver minner veldig om erkjennelseslitteraturen som kom ut av Sovjetunionen. Det begynner med sterke individer som våger å stille spørsmål. Underveis oppdager de systemets sanne natur. Det ender med brudd.

Shabana driver med det samme, men etablissementet i Norge er motvillige. De vil gjerne ha henne som en rampejente, men ikke se hennes sosiale og politiske kritikk. Det er å kastrere henne.

– Men jeg opplever jo at jeg har
sosial frihet.
– Har du det? La oss si at du vil gifte deg med en norsk muslimsk kvinne. Hvilke barrièrer må hun bryte og du bryte? La oss si at du vil diskutere rettighetene til din homofile pakistanske venn. Hvilken frihet har du til å gjøre det? La oss si at du vil diskutere hvorfor din norske sønn blir truet på livet fordi han har invitert en pakistansk pike ut etter klokken åtte på kvelden. Dette er akkurat som rasismen. Det angår ikke bare de svarte, den angår også de hvite.
– Det er derfor jeg tar utgangspunkt i meg selv, i min frihet, i individets frihet. Det er reaksjonene jeg får som jeg ønsker debatt om, reaksjonene som ønsker å begrense ytringsfriheten og vanlige demokratiske rettigheter til et individ, eller som ikke godtar at et individ opptrer uavhengig av kultur og etnisitet eller viser en selvstendig seksualitet. Det er de reaksjonene jeg har møtt gjennom hele min karrière og også tidligere i mitt liv.

Parallellen til sovjetdissidenter og refuseniks er interessant. Det er fra de sterke jentene som bryter ut av tradisjonens jernbur, vi får høre sannheten. Hvis vi vil høre den. Det vitner om venstresidens fallitt at den ikke har gjort disse jentene til sine inspiratorer. Her er det faktisk vi som må lære noe. Lytte.

Tittelen og ingressen til Morten Fyhn sier sitt:

Frihetsgudinnen
Snart senker freden seg, for nå rømmer hun landet for å planlegge nye stunt. La oss bare håpe at Shabana Rehman kommer tilbake fra USA med rumpen i god behold.

Aftenposten

Vi kommer tilbake til Manji