Kommentar

I et debattforum på SVs hjemmesider omtales Erik Solheim som partiets Vidkun Quisling. Selv en akademiker som Hans Ebbing sier Solheim er uskikket til å bekle noen stilling for partiet, fordi han sanksjonerte en folkerettsstridig krig. Han mener at NATO stanset serbernes fordrivelse av kosovoalbanerne.

Debatten er en storm i et vannglass, men sier noe om venstresidens moralske krise. For en fløy i SV står antiamerikanismen over alt. Også kosovoalbanernes liv.

– Det er klart at folk er bekymret. Partiledelsen burde hatt såpass fingerspitzgefühl at de ikke plasserte Solheim i en så sentral posisjon som de har gjort ved å bruke ham i valgkampen. Erik Solheim har vært med på å ta Norge med i en folkerettsstridig krig. Da kan han ikke ha en statsrådspost som har med denne type spørsmål å gjøre, altså utenriksminister eller utviklingsminister, utdyper Ebbing overfor Dagsavisen.

En ting er at Solheim tillot seg et stort handlingsrom. Det vises i Dagsavisen til at han for åpen skjerm tok avstand fra prinsipp-programmet. Men det som virkelig fikk venstresiden i partiet til å gå amok, var at han og Kristin Halvorsen støttet NATOs krig mot Serbia. Da ble han fratatt rollen som utenrikspolitisk talsmann.

Det er en skamplett det er vanskelig å vaske bort.

Lenger til venstre var standpunktene enda mer grumsete, med preferanser for serberne.

Det er få om noen som har forsøkt å se dette i et multikulturelt perspektiv. Hva sier det om solidaritet i praksis? Er det noe som bare gjelder hvis motstanderen er USA, og/eller det skjer langt borte?

Norge «mistet» debatten om humanitære intervensjoner, og vår politiske forståelse bærer preg av det.

Hetses av sine egne på nettet

Les også

Standrett -
Hvor vi er mentalt -
Tunga rett i munnen -
Utrolig av Solheim -
Blod er tykkere enn vann -
Trist med kosovoalbanerne -
Mer bråk i vente for SV -

Mest lest

Les også