Kommentar

Ap på larveføtter kunne vært en passelig tittel. Først blir vi foret med hvor flink Jens er. Han har seertekke og visjoner. Ja, er det ikke selve historien som er på hans side? Det er inntrykket mediene skaper.

Så den negative historien: Erna er håpløs. En fyr fra Gambit får toppe Dagsreyven for å utbasunere at Erna er en taper. Stakkars Erna blir kalt inn på teppet, og skrekken lyser ut av øynene hennes. Hun må stå skolerett og svare: hva er Høyres viktigste sak for deg?

Det er uverdig.

Samtidig som Erna moses, får Raymond-måk-selv Johansen holde pressekonferanse og gi poeng til partiene for deres flyktningeprogram. Ap får selvfølgelig en femmer, og for syns skyld KrF. Utover dagen blir det klart at det er partienes programmer, ikke deres praksis som veies og måles. Raymond får lekse opp uten at noen tar til motmæle. NRK greier ikke en gang å få frem at han er tidligere statssekretær i UD under Jagland, og vel neppe den rette til å fronte en troverdig måling.

Dette stinker. Men det er helt normalt. Det er Ap-maskinen som ruller i gang. Den følger det fjerde bud: du skal hedre Ap, så skal du få leve lenge i landet.

Det finnes ingen masterplan. Den eksisterer i hodene på folk. Det trengs bare at det gis noen signaler. Raymonds pressekonferanse var et bevis på at det tenkes på loftene, for å komme på offensiven.

Ap-maskinen har fremdeles dette grepet om sinnene. Det funker, selv om alle kan se at de har et dårlig produkt. Jens er kjedelig. Han har ikke gått fremover. Hans program er ikke noe svar på en verden i endring. Det er tvert om flere skritt bakover, til en tid som ikke lenger finnes.

Folks lunkne mottakelse gjør det nødvendig å ty til litt tøffere metoder. Mosingen av Erna og Raymonds dressurshow var skoleeksempler.

Det er mye bra med Jens’ program. Det er bare det at det er så kjedelig. Det Norge trenger minst av alt er en fortsettelse av den kvelende konsensus, som Ap er selve garantisten for.

Blås i skattene. Det er mindre frihet vi ikke tåler.