Kommentar

Det skal noe å stå imot presset fra medier, akademikere, the chattering classes, opposisjonen, og tegn til sprekker i eget parti. Det er hva George Bush har opplevd de siste ukene. Det hadde vært lett «to waffle», å miste fotfestet og se seg om etter utveier.

I et moderne demokrati skjer det nærmest uvegerlig, når dine egne rådgivere kommer og sier det er på høy tid med en ny kurs: de tenker maktbase og popularitet. George Bush gir seg ikke så lett. Uansett hvor mye det byr europeerne imot. Verden bør kanskje reflektere over hva som ville skjedd hvis USA i dagens situasjon hadde begynt å nøle.

Irak er «a mess». Hva ville skje hvis USA også ble «a mess»?

Liberaler og venstreside er ikke det samme. I Europa er venstresiden den sterke, i USA er det liberalere. Republikanerne forsøker å bakvaske alt liberalere står for. Hevnens time? Liberalerne er ikke lenger de overlegne. Men de føler selv de har et slags moralsk overtak.

Det er derfor interessant når Karl Rove, Bush nære rådgiver i innenrikspolitikk, holder et foredrag med tittelen

WHY THE LEFT IS LOSING

I innledningen er det mye selvskryt og propaganda. Men når han kommer til 911 har han noen viktige poenger:

Conservatives saw what happened to us on 9/11 and said we will defeat our enemies. Liberals saw what happened to us and said we must understand our enemies. Conservatives see the United States as a great nation involved in a noble cause of self-defense. Liberals are concerned with what our enemies will think of us and whether every government approves of our actions.

Has there ever been a more revealing moment than this year. when the Democratic senator, Democrat Richard Durbin, speaking on the Senate floor, compared what Americans have done to prisoners in our control in Guantanamo with what was done by Hitler, Stalin and Pol Pot — three of the most brutal and malevolent figures of the 20th century?

Let me put in this in really simple terms. Al Jazeera now broadcasts the words of Sen. Durbin to the Mideast, certainly putting our troops in greater danger. No more needs to be said about the motives of liberals.

Rove beskriver noen holdninger som i høy grad gjelder Norge: vi er opptatt av å forstå motstanderen. Ta sirkuset rundt mullah Krekar, mens Kato Air-gjerningemannen får liten oppmerksomhet, selv om det dreide seg om en selvmordsaksjon på norsk jord.

En del av motstanden mot Irak og USA er nærmest latterlig, som når Aps Jan Bøhler sier at det første en ny regjering er å få soldatene hjem. Det høres ut som det er flere hundre, minst. I virkeligheten er det ynkelige 15 offiserer!

VG kom med en oppsiktsvekkende oppfordring på lederplass igår: Etter den vanlige jeremiaden over hva Bush har stelt istand, konkluderte likevel avisen med at verden ikke kan overlate Irak til USA. For mye står på spill. Derfor bør Norge nå starte diskusjonen om å trappe opp det norske engasjementet, sluttet lederen. Oppsiktsvekkende. Er det uttrykk for signaler fra regjeringen, eller er VG «bare» klarsynt?

Den vestlige verden er inne i en kamp for sentrale friheter, men noen er mer opptatt av å kritisere USA i ett og alt enn å få frem hovedlinjene. Ett eklatant uttrykk for dette er når man begynner å sammenligne USA overtramp med Stalins gulag, og nazistiske leire. I en elektronisk verden er dette gefundenes fressen for USAs kritikere og motstandere. Publikum sitter på den andre siden av havet.

Men egentlig er slike overdrivelser et tegn på svakhet. Venstresiden er på defensiven. Jeg tror Roves fremstilling ikke bare gjelder USA, men også Norge. De konfliktene som raser idag, merkes helt ned på grunnplanet i vår krok av verden.

Det er noe tafatt over Ap og SVs valgkamp. Det er som om de ikke helt tror på seg selv. Hvorfor? Fordi de på helt sentrale punkter er i utakt med sin samtid. Venstresidens tradisjon består av to hovedpilarer: likhet og frihet. Idag er friheten under angrep, men venstresiden har problemer med å erkjenne hvem angriperen der. Dermed blir de forvirret og mister grepet, mister evnen til å skjelne mellom viktig og uvikitg, primært og sekundært.

Velgermassen lengter etter ledere som kan sette ord på, formulere deres anelser, vise sammenhenger og gi avklarhetens styrke. Alt er ikke «a mess», noe er bra, men for å styrke det må vi våge å si hva som er dårlig.

Det er viktig å slå fast at vi er på USAs side. Men vi skal ikke bli så forblindet, at vi ikke våger å se at USA har gjort en del fatale bommerter i behandling av fanger, og dermed allierte. Når 13 CIA-agenter blir etterlyst internasjonalt av Italia, har man stelt seg dumt.

Vi slutter ikke å forundre oss over at venstresiden kunne la den historiske muligheten gå fra seg, da det gjaldet som mest. På dette punkt er Rove klarsynt.