Moralisme

George W. Bushs religiøsitet og tale blir mistenkeliggjort som moralisme. Krigsmotstanderne ser imidlertid helt annerledes på pavens engasjement mot USAs Irak-planer, eller her i Norge på biskopenes engasjement «for fred». For ikke å snakke om SVs plutselige kirkegang. Opportunister. Kirkens deltagelse gir krigsmotstanden en tilsynelatende større «justification», Men det handler i høyeste grad om moralisme.

«For the more sophisticated among us, however, George Bush’s famous Christianity offers a slightly richer story. The prayerfulness of the President points to a dangerously moralising, simplifying psychology – though the religiosity of the Pope, the Archbishop of Canterbury and any other cleric opposed to the war, somehow does not,» skriver David Aaronovitch i Observer.

Synet på at Bush alene er en moralist er på mange måter ironisk, mener Aaronivitch. Han er også moralistisk, som bekjenner seg politisk til politiske venstresiden, sier han: «Unlike Jacques Chirac, I believe in taking political action for moral reasons and not just for raisons d’etat.»

Det er mer som er ironisk, nemlig at Bush i sin valgkamp ønsket å trekke USA ut av engasjementer rundt omkring i verden, og kalte motkandidaten Al Gore for en «naiv moralist» som ville at USA skulle spille verdenspoliti. Men så kom 11. september 2001, og Bush har snudd «180 grader» som Hans skriver under.

«You can say that again, although the criticism applies with equal force to us in Europe. We have, over years, dealt with torturers and tyrants, sold them weapons and flattered their egos. And if there is one thing that the administration could do to win over sceptics, it would be to admit the nature and origin of these errors. I would like to hear Donald Rumsfeld agree that dealing with Saddam was a terrible mistake.»

«I became a liberal interventionist partly because of the moral impossibility of sitting and watching while genocide or mass repression was happening, and partly because I could see that a proliferation of failing, chaotic or semi-fascist states was incredibly dangerous…..I do know, however, that the French way – the anti-American way – will make it much more difficult to get the world’s most powerful nation on-side for the great tasks that face us. You can hear the complaints already.»

Den kristne og sekulære venstresidens moralisme ligger i en selvrettferdig uansvarlighet. Hvis ingen foretar seg noe overfor tyrannene, kan vi sitte her med vår fred. Dessverre er det ikke like hyggelig for irakerne, nordkoreanerne eller andre som lever under regimer som er i konstant krig med sine egne. Men reaksjonen er den samme som under den kalde krigen. Vanlige mennesker teller ikke. Konsekvens: Politikk er viktigere enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter er noe vi har her i Vesten og krever av våre regjeringer og av USA. Hvordan USA behandler mistenkte al-Qaida-folk under avhør er viktig, men ikke hvordan Saddam eller Osama bin Laden, Taliban behandler en uskyldig sivilbefolkning. Det var dette Lars Sigurd Sunnanaa mente i sitt innlegg til forsvar for Saddam i Dagsrevyen tidligere i uka. Irakerne er ikke som oss. De egner seg ikke for demokrati, for de er ikke like like som oss. Irak må holdes sammen med makt. Saddams brutalitet skal gjøres rasjonell og forståelig. Det er ren rasisme. Den moralistiske venstresiden har ikke forandret seg siden 70-tallet, da den forsvarte Stalin, Røde Khmer/Pol Pot, Mao og Enver Hoxha. Stadig like ignorant og sjølgod, med kristenfolket på lag nå.