Kommentar

Colin Powell har gitt sitt første ordentlige intervju siden han gikk av som utenriksminister. Det inneholder ikke de store avsløringene, men enkelte kommentarer og anekdoter som sier noe om den politiske situasjonen både i USA og i Europa. Da Powell på en av sine reiser besøkte en videregående skole i det østlige Berlin, ble han fortalt på forhånd at det eneste elevene hadde lest om USA, var Michael Moore. Det temaet opptok de første 20 minuttene av seansen, men så fikk Powell spørsmål om hvordan det er å være svart i USA, og da løsnet det både for ham og for elevene. Powell liker ikke Rumsfelds frase Old Europe, han foretrekker å snakke om det unge Europa.

Derimot gikk Powell god for uttrykket Axis of evil. Det fikk verden til å sperre opp øynene.

«I approved it. I didn’t think it would get so much attention. European audiences rebel against this kind of direct language, but they need to recognise that when Americans speak in a way that occasionally seems moralising, there may be a moral in there.»

Powell gir uttrykk for at motsetningene mellom USA og Europa i Irak-spørsmålet har gjort dypt inntrykk. Men han beklager ikke det som er skjedd.

«In less than two years, we have got rid of a dictator, introduced a basic law, leading to an election that people really came out for – except for the Sunnis, who did not come out as we’d hoped.»

Powell mener det skulle ha vært satt inn langt flere soldater i Irak.

«What went wrong for Iraq was not the military campaign, which was «brilliantly fought», but the transition to «nation-building» that followed. In Powell’s view, there were «enough troops for war but not for peace, for establishing order. My own preference would have been for more forces after the conflict.»

På punktet om WMD blir Powell personlig. Han ble dypt skuffet da det viste seg at grunnlaget for hans presentasjon i Sikkerhetsrådet ikke holdt.

Men redegjørelsen var basert på «the best judgment of the intelligence community, not something I made up. Clinton had been told the same thing.»

«I’m very sore. I’m the one who made the television moment. I was mightily disappointed when the sourcing of it all became very suspect and everything started to fall apart.»

«Matter-of-factly, he adds: «I will forever be known as the one who made the case.»

Men hvordan kunne etterretningen ta så feil?

«Were they guilty of telling President Bush what he wanted to hear? «I can’t say that. What I can say is that there was a little too much inferential judgment. Too much resting on assumptions and worst-case scenarios.»

Powell avviser at han skal ha vært ukritisk før Irak-krigen. Han advarte Bush under en middag i 2002, og sa at problemene ville komme etter krigen, «the military piece will be easy.» Det var det som fikk Bush til å prøve å få Sikkerhetsrådet med.

Powell hadde ingen problemer med å rettferdiggjøre krigen.

«I had no love for that regime: I’d been hearing for more than 10 years how we should have gone on to Baghdad in the first Gulf War – even though we’d never discussed going on to Baghdad.»

Colin Powell: ‘I’m very sore’