Kommentar

Hvis Dagbladets Arne Finborud hadde vært like modig mens han var i jobb som han nå er som pensjonist, kunne mye vært annerledes. Finborud kaller det som skjer «ubegripelig og irrasjonelle ting». «Og måten det skjer på, er så brutal at det blir uvirkelig.».

Det er sterke ord.

Det er lenge siden Dagbladet var Dagbladet. Men dagens massakre gjør likevel inntrykk.

Dagbladet har gjort noe utilgivelig: den har avskaffet verden. «Det har vært større prestisje å joøbbe med alt annet enn nyheter.» Klubbleder «Ulf André Andersen sier til DN at vi har gitt leserne inntrykk av at det ikke skjer noe i verden.»

Så skulle vi kanskje tro at krisa møtes med opprustning av nettopp nyhetsjournalistikken? Kanskje eierne til og med setter inn ressurser for å få dette til? Men det motsatte skjer. Det kuttes kraftig blant dem som skal jobbe fram nyheter og sette dagsorden. Samtidig hentes det ut kjempeutbytte.

Det skal bli vanskelig å beskylde andre for vulgærkapitalisme etter dette, skriver Finbord.

Jens P.

Han peker selv ut mannen som må være den som trekker i trådene: styreleder og storeier Jens P. Heyerdahl. Det er seks år siden reglene for eierskap ble omgjort slik at samme eier kunne eie 30 prosent, istedetfor 20 prosent. Dette var en tilpasning til Heyerdahls familieselskaper. Det skjedde ikke uten sverdslag. Finbord forteller hvordan saken ble avgjort.

I styret skjedde det med styreleder Terje Thons dobbeltstemme fordi en av de aksjonærvalgte, Bernt Stilluf Karlsen, støttet de ansatte. Da stemmetallet viste 4:4, ba Thon om en pause, gikk på gangen og tok en telefon. Så kom han inn igjen og sa han ville bruke dobbeltstemmen sin.

Jens P. aktivisten

Som kjent har ikke Heyerdahl gitt opp kampen om innflytelse i Orkla. 1. mai holdt han en tale i Oslo arbeidersamfunn som gikk meget langt i vulgærpropaganda. Heyerdahl snakket om grådighetskultur og korrupsjon i forbindelse med den sittende regjerings politikk. Karakteristikkene haglet, og det på en måte som vakte forbauselse. Slik pleier ikke en samfunnsstøtte uttale seg.

Men Dagbladet trykket talen til sitt bryst og trykket den. Kanskje ikke spesielt smart.

Talen fikk et etterspill. Dagens Næringsliv kunne avsløre at Heyerdahls sønn har kjøpt en gård i Hegdehaugsveien i Oslo, sammen med Dagbladet. Artikkelen etterlot inntrykk av en eier og styreleder som trekker avisen inn private plasseringer. Det fikk DN til å skrive en høyst uvanlig leder om Heyerdahl i lørdagsavisen for to uker siden: Det er meget sjelden at en industrileder får sitt pass påskrevet i så negative ordelag. Heyerdahl fikk beskjed om at han ikke lenger blir tatt alvorlig. Utspillene mot andre og egne sjakktrekk er for drøye.

Men se, den som påfølgende tirsdag 14. juni rykker ut og tar Heyerdahl i forsvar er ingen ringere enn Klassekampens redaktør, Brynjulf Braanen, kåret av Dagbladet til en av Norges ti viktigste intellektuelle!

Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne når man blar opp Dagens Næringsliv lørdag og leser lederspalten under tittelen «En patetisk eldre mann», der den tidligere konsernsjefen i Orkla, Jens P. Heyerdahl, æreskjelles på kjent rennesteinsmanér, en stil vi ellers trodde var avgått ved døden med 30-tallets «Der Stürmer».

En radikal avis som sammenligner angrepet på en intrigerende elitist som Heyerdahl med Der Stürmer, er blottet for dømmekraft. Hvilken verden lever de i?