Kommentar

Hvorfor lager imamer underskriftskampanje når de ikke vil delta i fakkeltoget mot terror og drap i allahs navn? Kan det være uttrykk for en maktkamp, der ikke utpreget religiøse privatpersoner i realiteten utfordrer imamenes makt, og imamene svarer med en intetsigende kampanje for å vise at de er på banen?
Det som er ganske sikkert, er at imamenes febrilske møteaktivitet skyldes ett eller annet – de kunne jo normalt tatt det med ro og la toget gå. Oddbjørn Lervik ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo; Vårt Land titulerer ham islamkjenner; mener det er interessant at privatpersoner tok initiativ til en muslimsk markering mot drap og vold, og at det handler om en kamp om hvem som egentlig representerer islam i Norge.

– Kjente muslimer i Norge er ikke tilfreds med bare å bli representert ved sine moskeer eller Islamsk råd. Man ønsker å ha en selvstendig stemme, hevder han.

Det hadde vært mer overraskende hvis imamene hadde tatt initiativ til markeringen. Hvis imamene opplever det private initiativet som en utfordring; en trussel mot deres egen makt; er det interessant.

Leirvik er kanskje litt for optimistisk. At muslimske «lekmenn» ikke klarer å samle mer enn 200 personer, med muslimer i mindretall, tyder ikke på at de har særlig gjennomslagskraft – i alle fall ikke ennå.

Advokaten Abid Raja ironiserer for øvrig over Carl I. Hagens deltagelse, og det blir noe tamt og kjedelig over «lekmennenes» samfunnsanskuelse. Står de i det hele tatt for noe nytt?? («Et lite skritt for Hagen, men et stort skritt for menneskeheten, humrer initiativtakeren»). Når Raja dertil mener han og Noman Mubashir har klart å samle en «bred front» mot vold og terror, virker det ganske realitetsfjernt.

Privatpersoner bak markering mot vold og terror