Kommentar

At terrorister planla å bombe julemarkedet i Strasbourg i 2000 er ingen nyhet. Men opprullingen av nettverket bak, er det. Da politiet begynte å nøste fant de aktive celler i Frankfurt, London, Paris og Milano. Edderkoppen i nettet satt i Afghanistan og var Abu Zubaydah, en av Osama bin Ladens nærmeste.

BBCs Panorama viste idag en dokumentar om cellene med den dramatiske tittelen: Thirld World War. The Hidden Enemy. Den samme kanalen som viser dokumentarer om at terrorfrykten skyldes «politics of fear», viser en dokumentar som ettertrykkelig slår en slik hypotese til marken.

Det var bare tilfeldigheter som gjorde at tysk politi slo til mot en leilighet i Frankfurt i desember 2000. De hadde fulgt en pakke fra Belgia, og var ikke sikre på om det var kriminelle eller terrorister de hadde med å gjøre. I leiligheten fant GSG9-enheten tunge våpen, øforfalske reisepapirer og pass, og mest skremmende av alt: kjemikalier til fremstilling av en bombe med det farlige sprengstoffet TATP. Det skulle vise seg at politiet hadde slått til rett før gruppen på fire skulle til å dra til Baden for å klargjøre bomben. Hva var målet? De fant et videokamera, med et langt opptak av en reise fra Frankfurt til Strasbourg: her endte turen på julemarkedet utenfor katedralen. Det var tydelig at det var målet. Å drepe flest mulig mennesker. Det ville vært Europas 911, lenge før Amerika fikk sitt. Og Strasbourg skulle bare være begynnelsen på en lang bombekampanje.

De fire viste seg alle å være algeriere: Aeroubi Beanbali (25) var en kjent drugdealer, Fouad Sabon (35) var innblandet i attentatene på metroen i Paris i 95/96, Larmine Maronji (31) hadde søkt asyl i UK, også Salim Boukhani (31) var bosatt i UK.

To av dem bodde i UK, men hverken MI5 eller Special Branch visste noe om dem.

Det er elektroniske spor som feller dem: Boukhani hadde rett før pågripelsen telefonert et nummer i UK som viste seg å tilhøre Abu Doha, en velkjent algerisk terrorist. Britisk politi valgte å slå til, og flere impliserte ble tatt, men ikke Doha i første omgang. Han ble først tatt da han var innom London i transit for å ta et fly videre. Da ble han spottet på Heathrow. Det er fristende å tro at det finnes ansiktgjenkjennende utstyr på slike sensitive steder, maken til dem amerikanerne har utviklet, og som ble prøvd ut under Atlanta-OL.

I Milano hadde spesialetterforskere sirklet inn en moske i Milano, hvor tuniseren Ben Hemais (33) var aktiv. Felles for alle som kom i politiets søkelys var at de hadde vært i Afghanistan på treningsleir, lenge etter at krigen var over, også borgerkrigen, dvs. på midten av 90-tallet. Disse mennene var i Al Qaidas nett og de ble spredt ut over hele Europa.

Arrestasjonen av Abu Doha utløste travel teletrafikk. Han ble omtalt som «Rashid», men det var tydelig hvem de mente. Det var altså en forbindelse mellom London, Frankfurt og Milano. Men hvem styrte nettverket?

Prikken over i’en var da en mann ved navn Es Sayed (38) hadde en telefonsamtale med en mann i Afghanistan, trolig Abu Zubaydah (30). Det gjorde det klart at dette var et Al Qaida-styrt nett. Hadde de vært heldigere ville den første store terroroperasjonen i Vesten skjedd i Europa, og ikke USA. Attas gruppe hadde mange ganger flaks. Frankfurt-gjengen hadde uflaks. Men de vil sikkert prøve igjen.

En etterforsker i Milano sier det er skremmende å se at 7-8 måneder etter at de har rullet opp en celle, så har de rekruttert nye medlemmer og arbeidet fortsetter.