Kommentar

USA har bøyd seg for Euro 3: Tyskland, Frankrike og Storbritannia, og gått med på en myk resolusjon i IAEA om Irans atomprogram. Det blir ingen betingelser som ville innebåret automatisk oversendelse til Sikkerhetsrådet, hvis Iran ikke innfridde.

Dermed får de tre EU-landene viljen sin: mer dialog med Iran, melder byråene.

De nøytrale landene møtes idag for å drøfte resolusjonsutkastet, som kan bli vedtatt imorgen eller mandag i IAEAs styre.

Styremøtet begynte mandag. Det har dratt ut, og det har vært så mye frem og tilbake at mange ikke får med seg detaljene.

Saken er at Iran i løpet av 7 til 12 måneder vil sitte med teknologi og ressurser som tillater dem å utvikle atomvåpen når de vil. Det er observatører enige om. Prosessen med IAEA er skuebrød for å holde verdenssamfunnet i sjakk, til de står overfor et fait accompli, et fullbyrdet faktum.

At USA tok feil og misbrukte materiale om Iraks WMD behøver ikke bety at de tar feil med hensyn til Iran. Det er mange andre kilder til opplysninger om Irans planer.

I motsetning til Irak er dette en prosess hvor regjeringen i Teheran deltar aktivt med utspill. Signalene er ikke beroligende.

I oktober 2003 lovte Iran Euro 3-gruppen å innstille anriking av uran. Så ble det bråk om inspeksjon, og Iran sa det likevel ville fortsette monteringen av sentrifuger. Så ble det kjent at Iran fortsatt ikke hadde lagt alle kort på bordet. De hadde supersentrifuger. Iran ble irritert og truet med å gjenoppta anrikingen.

For bare noen uker siden varslet Iran at det har 37 tonn yellowcake, det samme råstoffet USA mente Saddam hadde fått fra Niger, og akter å omdanne det til en gass, som er basis for å lage anriket uran. Dette er et klart brudd på intensjonen i avtalen med Euro 3.

Men det mest «håpløse» er Irans gjentatte signaler om at moratoriet på anriking av uran må være tidsbestemt. Iran mener det må være slutt i november. I dag kunngjorde Iran at de kan utvide det et par måneder.

Det er vanskelig å se at disse to versjonene er forenlige: på den ene IAEA og Euro 3 som vil ha dialog for å få innstilt anriktingsprogrammet. På den andre Iran som sier vi kan vente et par måneder til. Man får en sterk følelse av at FN-organet her som i andre situasjoner lurer seg selv og ikke våger å ta en konfrontasjon.

USA har spilt bort for mye kapital, og må avfinne seg med det. Det kan få store konsekvenser. En iransk atombombe vil «utligne» en suksess i Irak, og gjøre Midtøsten og verden mer utrygg.