Kommentar

Olje-for-mat-programmet for Irak er det største prosjektet i sitt slag. Milliarder av dollar var i omløp. Likevel var kontrollen elendig, og systemet dermed åpent for korrupsjon.

Det pågår for tiden flere undersøkelser av programmet. Den mest prestisjetunge er FNs egen kommisjon, ledet av tidligere sentralbanksjef Paul Volcker. FN nektet til å begynne med for at det kunne vært korrupsjon.

Hvis artikkelen til Judith Miller og Susan Sachs stemmer, er det snakk om en skandale på størrelse med Srebrenica. Det er den samme institusjonelle svakhet: sikkerhetsrådsmedlemmer som har ulike interesser og paralyserer hverandre og dermed alle initiativ. I administrasjonen: ønske om ikke å se, fordi det er for brysomt. Man ønsker å unngå konflikter. Samtidig var dette snakk om innkjøp i milliardklassen, med et regime som var diktatorisk. Det innbyr til smøring og kickbacks. Når råttenskapen får bre seg, smitter den etterhvert alle.

Også Norge var involvert. Norge hadde en periode formannsposten i Sanksjonskomiteen, og også Ole Petter Kolby er intervjuet av NYTimes. Vi er således involvert.

Bakgrunnen var at sanksjonene rammet sivilbefolkningen i Irak. Man ønsket å lette deres kår. Men Saddam stilte betingelser for å gå med på olje-for-mat-programmet. Irak skulle selv forhandle kontraktene om oljesalg og innkjøp av varer. Der lå opprinnelsen til korrupsjonen. Hvordan skulle FN vite at prisen var reell? Irakerne utnyttet snart mulighetene: De ba om overpris, og puttet det i egen lomme, dvs. Saddams. En regner med at han håvet inn 10 milliarder dollar i løpet av få år. Heri innbefattet overpris for olje.

Åpen hemmelighet

As recently as February, the official position of the United Nations office that ran the program was that it learned of the endemic fraud only after it ended. But former officials and diplomats who dealt directly with the program now say the bribery and kickback racket was an open secret for years.

«Everybody said it was a terrible shame and against international law, but there was really no enthusiasm to tackle it,» said Peter van Walsum, a Dutch diplomat who headed the Iraq sanctions committee in 1999 and 2000, recalling the discussions of illegal oil surcharges. «We never had clear decisions on anything. So we just in effect condoned things.»

Walsum var Kolbys forgjenger. Kolby er langt mer ordknapp.

Det var snakk om enorme beløp: 10 milliarder dollar i året passerte gjennom Irak-programmet, ledet av kyprioten Benon V. Sevan. Det er mistanke om at også Sevan falt for fristelsen til å skumme fløten.

Volcker kunngjorde mandag at han vil trenge 30 millioner dollar og ett år til å gjøre jobben.

Undersøkelsen blir samtidig en studie i svakhetene til FN-systemet:

The United States and Britain were focused on keeping material related to illicit weapons out of Iraq. Other nations that had greater financial stakes in Iraq, including France and Russia, favored lifting the sanctions. And for the United Nations bureaucracy, diplomats said, the priority was keeping goods flowing to the Iraqi people.

In the halls of the United Nations, the program became a battleground for the competing commercial interests and political agendas of the 15 individual nations that made up the Security Council, diplomats said. Those same nations made up the Iraq sanctions committee, which took action only by a consensus that could be blocked by any member.

Målsetningen drukner i motstridende interesser, ansvarsfraskrivelse i byråkratiet, og manglende oppfølging. Resultatet er tap av moralsk myndighet for FN, akkurat som i Srebrenica.

Det var mange aktører: Saddams regime, Sikkerhetsrådet, Sanksjonskomiteen (hvor alle faste S-medlemmer hadde en plass, og som styrte etter konsensus), og selve Irak-kontoret som drev olje-for-mat-programmet, under ledelse av Sevan.

Even after the committee received reports that suppliers were padding their contracts to hide payoffs, the committee never rejected a contract because of cost, according to recent Congressional reports and former United Nations officials.

«Benon saw that he had a divided Security Council in front of him and was more concerned about getting the food in and the oil out,» said Michel Tellings, one of the three oil overseers who monitored Iraq’s oil sales for the United Nations. «So he took a middle way and didn’t investigate problems. He’d say, ‘If you’ve got clear evidence, I’ve got to go to the Security Council. If it’s a rumor, don’t bother.’ »

In the end, a complicated set of political and financial pressures kept the program ripe for corruption.Mr. van Walsum, the retired Dutch diplomat, said he sometimes suspected that his fellow diplomats were disinclined to hear about potential fraud because they were concerned about protecting the interests of friendly companies and foreign allies eager to trade with Iraq.
«Everyone,» he said, «was living in the same glass house.»

«Disinclined to hear about potential fraud». Det er klassisk FN-stil. Det er akkurat de samme mekanismene som førte til at FN ignorerte advarslene om Rwanda og trakk soldatene ut. Men det er ingen regjeringer som ønsker å vaske dette skittentøyet i full offentlighet, for de er alle medansvarlige/skyldige. Olje-for-mat er likevel så stort at de blir nødt.

Det kan også tenkes å føre til en revurdering av synet på det internasjonale samfunn og Irak. Det er ikke bare USA som har hatt svin på skogen. Land som Frankrike og Russland er langt sterkere kompromittert.

Norge
Under sin formannstid kjempet Norge for en modernisering av sanksjonsregimet. Det var under Jaglands tid som utenriksminister. «Smarte sanksjoner» var slagordet. Man skulle skille ut harmløse varer og la dem automatisk gå gjennom, uten først å bli godkjent av komiteen. Men systemet gjorde det enda lettere for Saddam å berike seg.

Then in 1999, the Security Council removed all restrictions on the amount of oil Iraq could sell. And the Office of the Iraq Program was given power to approve contracts for a range of items – food and medicine, agriculture and sanitation equipment – without approval from the Council’s sanctions committee.

Saddam solgte nå olje i stor stil utenom systemet. Ved smugling, og ved at ingen grep inn.

Congressional investigators have estimated that Iraq collected $5.7 billion from selling oil outside United Nations supervision, while the oil-for-food program was chronically short of money for relief supplies.

Fra 2000 gjorde grådigheten et byks. Da forlangte Saddam 10 prosent på alle kontrakter. Dette var også offentlig kjent. Byråene skrev om de ekstra dollarene i avgift som Irak forlangte på oljen. Fra 2000 og frem til invasjonen i mars ifjor kjøpte Irak varer i utlandet for 33 milliarder dollar. Det blir store kickbacks.

«When the 10 percent came in, companies came and asked us what to do,» said Jacques Sarnelli, who was the commercial counselor of the French Embassy in Baghdad at the time. «We said it’s illegal, you do it at your own risk, we don’t want to know about it, and we are against it.»

From his vantage point, he said, pinpointing evidence of a kickback would have been difficult. «It was a shadow part of the business,» he said.

Stor butikk, manglende kontroll, og ønsket om ikke å vite: Det er oppskriften på korrupsjon.

BBCs Panorama har nettopp sendt en dokumentar om IOC: De har laget et stråselskap som offisielt arbeider for at London skal få OL i 2012. De har kontaktet agentene som er kjent for gode kontakter til IOC-medlemmene. Offisielt skal det ikke være slik kontakt. Etter Salt Lake City-skandalen skal IOC være clean. Men filmingen med skjult kamera viser at de fleste IOC-medlemmene fortsatt er til salgs.

Det er vel fra denne verden Eva Joly har hentet tittelen til sin bok: Er det en slik verden vi ønsker?

Mest lest

Les også