Kommentar

Britisk politi etterforsker 100 dødsfall de mener kan være såkalte æresdrap, begått av familien eller nære slektninger.

Øystein Heggen i NRK rapporterte dette for noen uker siden, og det jeg festet meg ved, var opplysninger om at æresdrapene er blitt mer utspekulert gjennomført. Britisk politi har mistanke om at de planlegges i lang tid, og at familien leier inn profesjonelle til å ta livet av sine døtre. Slikt er ikke lett å bevise.

Man må jo undres over familiemedlemmer som kaldt og kynisk er i stand til å betale for å få sine døtre drept fordi de bringer skam over familien.

Erkjennelsen av dette problemet går forferdelig tregt. Det skyldes nok at det i den vestlige kultur finnes en dyp motvilje mot å ta fatt i det. Vi har selv en fortid med kvinneundertrykking, som ikke ligger så forferdelig langt tilbake. Så får vi nye borgere som praktiserer en kvinneundertrykking som ligger på en skala vi nesten ikke kan forestille oss. Vi vil gjerne bevare the civil peace, fred og fordragelighet. Det er lett å velge «toleransen».

Men det nye og spennende er at den såkalte verdenskulturen bringer frem sterke kvinner som tar til motmæle, både i Europa og i verden utenfor. Hvis vi ønsker integrering, i beteydning en menneskevennlig kultur, så må vi ta disse menneskene på alvor og støtte dem. Kvinners rettigheter er kanskje den viktigste arenaen, i kampen om en moderat, tolerant utgave av islam.

Heshu Yones was just 16 when her father slit her throat because of her choice of boyfriend. Sahjda Bibi was 21 when a cousin stabbed her to death in her wedding dress for marrying against family wishes. Rukhsana Naz was strangled by her brother and mother for getting pregnant by a lover. The slaughter of a succession of young women by their male family members in recent years has alerted Britain to a problem that has migrated to Western Europe along with growing minority communities from South Asia, Africa, and the Middle East: «honor crimes.»
For their perpetrators, these crimes have «honor» because they fulfill tribal custom to redeem the shame that some women have supposedly brought upon their families.

«Honor killing is no longer limited to any national frontiers,» says Nazand Begikhani, a founding member of Kurdish Women Action Against Honour Killing, an international network of activists. «It is happening worldwide and Britain and Europe are very much affected, given the migration movement, although it is not only limited to migrant communities.»

Honor killing, say activists, is just the tip of an iceberg of abusive practice toward women that also includes forced marriage, genital mutilation, domestic imprisonment, prescriptive dress codes such as hijab, and barred access to education and the workplace.

Britain examines ‘honor killings’ | csmonitor.com