Kommentar

Amerikanerne har overlatt roret til den irakiske overgangsregjeringen, nok et steg på veien mot et friere og forhåpentlig stabilt Irak, men stabilitet kommer ikke uten massiv støtte fra omverdenen, og lille Norge bør absolutt delta.

Den støtten er ikke de såkalte krigsmotstanderne villig til å gi. Så mye for freden. Det viser seg at når USA oppfyller det de har lovet, og gjør det krigsmotstanderne har krevd, er det derfra skepsisen og sippingen kommer. Amerikanerne vil fortatt ha en hånd på roret. Det er nødvendig.

Lørdag demonstrerte fredsbevegelsen ganske hissig mot at norske offiserer skal delta i FN-mandatet for stabilisering av Irak, og nå går SV mot at norske soldater skal hjelpe til med å lære opp irakiske «sikkerhetsstyrker». Det siste er «å føre soldater inn bakveien igjen» i Irak. Men det er uhyre viktig å bidra med sikkerheten i Irak, sier samme mannen, utenrikspolitisk talsmann Bjørn Jacobsen (til ntb) – han mener Norge kan delta sivilt! Det gjenspeiler den norske uvirkeligheten.

Et annet perspektiv trekkes opp av Oslo Aps leder, Jan Bøhler. På aksjonssiden til den såkalte fredsbevegelsen uttaler han følgende om hvorfor Norge absolutt ikke bør delta med soldater eller offiserer i Irak:

– For president Bush teller symbolverdien mer enn antallet offiserer. Vedtaket innebærer at han vil kunne reklamere med Norge som okkupasjonsmakt i sin valgkamp.

….da vil han antagelig vinne valget!