Det er ikke ofte man støter på innlegg i Dagbladet som er verdt å sitere, men det hender. Rune Slagstad tar et drabelig oppgjør med en Aslak Nore. Han er en av de unge, nye skrivende. Til daglig journalist i Klassekampen. Men med et ubendig behov for å uttrykke seg også i andre fora, som Samtiden og Prosa. Men skrive/tenke-evnen er ikke på høyde med ambisjonene.

Nå fører Nores reise enda lenger tilbake i tid, tilbake til 1930-tallet. Hans Goebbels-aktige karakteristikk av filosofen Theodor Adorno som en av de «skallede overklassejødene i 30-tallets Sentral-Europa», er rystende å se på trykk i en norsk dagsavis. Utsagnet gir også en viss klang til hans forakt for alle som er eldre enn ham selv, en sosiologisk reduksjonisme der standpunkters relevans og gyldighet avgjøres av hvilket tiår en er født i. (Den evigunge petitnihilisten Kjetil Rolness beveger seg i det samme terrenget med sin utdatering av sosiologene Nils Christie og Dag Østerberg.) Bak denne ufattelig ureflekterte omgang med historien aner vi konturene av en ideologisk mentalitet som går utover Nores private horisont: en ukritisk hyllest av ungdom, vitalisme og populisme.

Symptomet Nore

Hvorfor skal offentligheten belemres med Aslak Nores åpenbare kaos?