Nytt

Aslak Nore var gjest i Morgenbladets intervjuserie på Litteraturhuset fredag. Intervjuer var Simen Sætre. Da seansen var over var Nore så full av frustrasjon over spørsmålene at han klabbet til Sætre.

Dagbladet gjør mye ut av saken, men forteller ikke hvilke spørsmål Sætre stilte. Det står at det handlet om Nore som mediefenomen, men det sier lite.

Avstanden mellom virkelighetsoppfatninger begynner å bli stor. Hvis den ene part bruker sitt overtak til å presse den andre på premisser den andre ikke aksepterer, kan det gi reaksjoner. Nore er ellers en dreven debattant. Det ville kanskje vært en smartere løsning å reise seg å gå? Alle har en grense.

Når en journalist fra Morgenbladet skal intervjue en av de unge rebellene er nok ønsket om å sette han på plass sterkt. Det vekker vanligvis få reaksjoner i dagens debattklima. Hvis man ikke hører hjemme i folden, skal man finne seg i det. Men da Frank Rossavik intervjuet Tariq Ramadan i den samme intervjuserien, da var det omvendt. Rossavik forsøkte noen kritiske spørsmål, men ble hver gang satt på plass og var snart lydig som en skjødehund. Det kommer an på hvem man intervjuer!

Episoden med Nore er illustrerende: Det er ikke det at man ikke blir tatt alvorlig, man blir tatt altfor alvorlig, så alvorlig at man blir behandlet som en motstander som skal pilles fra hverandre.

Det finnes journalister som aldri vil gi intervjuobjektet en fair behandling, og det bør man kanskje ta konsekvensen av. Å klabbe til noen er ingen god løsning.

Det ligger en liten snutt på youtube fra innledningen på intervjuet. Sætre nærmest anstrenger seg for å fornærme Nore fra første stund. Tonen er sjikanerende, han beklager at han i det hele tatt må gjøre intervjuet med Nore om en middelmådig bok, han skulle vært hjemme og feiret datterens 3-årsdag etc.

Aslak Nore slo journalist i ansiktet etter debatt