EU-rapporten om antisemittisme i Europa påpeker at Frankrike er det landet i vår verdensedel som i sterkest grad preges av overgrep mot jøder. Hittil i år er 180 angrep mot franske jøder registrert, i kun 35 av tilfellene er gjerningsmennene identifisert. Arabiske ungdommer holdning til jøder i alle aldre som fritt vilt forsterkes av at tilfeldige vitner til mishandlingen ikke ser ut til å bry seg. Carol Raphaelle Davis forteller om hvordan hennes bekymring på vegne av de franske jødene ble mottatt:

Even at my own dinner table, when I told a guest of my fears about living in Paris in such a climate of anti-Semitism, he insisted, «There is no anti-Semitism in France, don’t be ridiculous.»

When I told him about everything I had read about the rising tide of anti-Jewish hatred, he told me I was being «influenced by the Jew lobby» and that whatever I was reading was «Jewish propaganda.»

When I told him that among other papers, I was reading The New York Times, he said, «You know, The New York Times is a Jewish paper and Jews control all the media.»

He said it with a smile, even knowing that I am a Jew. What made his comments especially chilling is that he is on the Catholic Board of Education of Paris.

Denne holdningen finner en ikke bare i utdanningssystemet. I dagens Haaretz anmelder Tsilla Herscho den hebraiske oversettelsen av Alain Finkielkrauts nyeste bok om den franske antisemittismen. Herscho gikk gjennom arkivene i det franske utenriksdepartementet i forbindelse med sin egen forskning i dette feltet og beskriver hvordan franske byråkrater og diplomater ikke engang forsøker å skjule bruken av antisemittiske stereotyper i utformingen av etterkrigstidens franske utenrikspolitikk.

Pouring through thousands of Quai d’Orsay documents, I found not a single rebuke from the foreign minister. There were no requests to show more sensitivity in matters related to the Holocaust and no instructions to tone down the anti-Semitic language, as if it were part of the lingo in the French foreign office.

Frankrikes antisemittisme-problem er så sterkt at det ikke lenger kan ignoreres – det har selv franske myndigheter innsett. Men er det virkelig noen som tror at informasjon til skoleelever vil nytte så lenge grumset lever i beste velgående høyere opp i systemet?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂