Kommentar

Israels justisminister Yosef (Tommy) Lapid fikk juling denne uka for å ha kritisert den israelske hærens aksjoner i Rafah. Det interessante er at både Sharon og Sharons fiender i media kastet seg over justisministeren og skjelte ham ut/tok ham til inntekt for en sammenligning med Holocaust.
Lapid prøvde å avvise holocaust-referansen, men når ikke fram i utenlandske medier – ta ikke livet av en god historie ved å sjekke kilden, er en kjent regel! Dessuten har Sharon og Israels-haterne i media hver sine motiver for å kjøre fram en referanse som antagelig aldri ble nevnt. Den saklige kritikken som Lapid kom med, drukner i viraken.

Sharon har egne grunner til å avspore kritikken fra et regjeringsmedlem på denne måten, men det er lite intelligent av journalister i nyhetsbyråer, NTB og norske aviser å kaste seg (begeistret!) over saken på den måten de gjorde: Lapid skal ha sammenlignet rivning av hus i Rafah med jødeutryddelsen i Europa. Jippi!

I et regjeringsmøte søndag rettet Lapid sterk kritikk mot hærens ødeleggelse av palestinske hus i Rafah. Han sa: «I TV så jeg en eldre kvinne lete etter medisinen sin i ruinene av huset sitt i Rafah, og det fikk meg til å tenke på min egen bestemor.»

«Politiske kilder» legger til i Reuters versjon at Lapids bestemor ble kastet ut av huset sitt under jødeforfølgelsen og ble gasset i Auschwitz, Lapid (73) selv overlevde Holocaust. («I saw on television an old woman picking through the rubble of her house in Rafah, looking for her medicine, and she reminded me of my grandmother who was expelled from her home during the Holocaust,» political sources quoted him as saying. – Reuters)

Dermed ble Lapid beskyldt for å trekke sammenligning mellom Rafah og Holocaust, siden han nevnte sin bestemor, og Sharon svarte Lapid at kommentarene hans var «uakseptabel og utålelig».

I virkeligheten ser det ut til at det er Sharon og hans rådgivere som har trukket sammenligningen, ikke Lapid. Hensikten kan knapt være noen annen enn å diskvalifisere Lapids modige kritikk innad i regjeringen – delegitimere ham og undergrave effekten av hans bemerkninger. Det er selvsagt umulig å vite hva som ble sagt; Lapid kan jo også ha sagt noe han omskriver etterpå, men han hevder i alle fall at assosiasjonen ikke ble gjort av ham.

I israelsk radio søndag sa Lapid at kritikken mot ødeleggelsene i Rafah (Reuters skriver det er den skarpeste kritikken som er kommet fra et regjeringemedlem) «has raised all sorts of associations» i regjeringen. Alle slags forestillinger.

Han avviser fullstendig at han gjorde noen som helst referanse til Holocaust, og hadde heller ikke ment å gjøre det: «To remove any doubt, I said that I didn’t mean the Germans or the Holocaust, but when you see an old woman, you think of your own grandmother,» he told the radio.

Det virker i det hele tatt usannsynlig at en jøde, og at en jøde med den personlige bakgrunnen Lapid har, ville finne på noe så overflatisk som å sammenligne med Holocaust, men det viser at han har evne til å leve seg inn i hvordan omverdenen reagerer på bilder fra Rafah og forstår hvilket inntrykk det gjør. Dette er viktig kritikk – sunn og velment.

Sharon viser at han er både uimottakelig for kritikk, og manipulerende når han avsporer kritikken som han gjør. Sharon bryr seg kanskje ikke om hvor ødeleggende bildene er for Israels image ute i verden. Lapid, som er medlem av et sentrumsparti, Shinui, ville advare regjeringen om at den risikerer å få internasjonale sanksjoner på skuldrene som følge av rivningene av hus. Han kalte rivningene «umenneskelige».

Han sa følgende til militærradioen (sitert av afp):

«I am not making any comparison between Israel and the Nazis. I am merely expressing the association of ideas that came to mind when I saw those images.»

«I was in the United States last week, and I noticed that we look like monsters to the rest of the world,» Lapid remarked, condemning Israel’s «crazy» plan «to destroy 2,000 to 3,000 homes in Rafah» as immoral and inhumane.

Sharon and several other ministers lashed out at Lapid after he made similar comments during the meeting, with the prime minister accusing him of feeding the «anti-Israeli propaganda machine», military radio reported.

Dette klarer norsk presse å lage et eneste makkverk av. I stedet for å sitere saklig det Lapid sa, eller hevder han sa, kaster både NTB og Aftenposten seg over det Lapid hevder han ikke har sagt, men som motstanderne av kritikken, d.v.s. Sharon og hans folk, kjører til torgs i den hensikt å undergrave Lapid.

Journalistene er helt uinteressert i saklig kritikk mot Israels regjering, de ser alt gjennom blodtåke. Hvor ofte har man ikke hørt framført at «det må jo gå an å kritisere Israel uten å bli kalt antisemitt.» Det utrolige er at norske medier kaster seg på Sharons hest i kampen mot den saklige kritikken, på grunn av det saftige de synes det er at en jøde, en holocaust-survivor og minister hevdes å trekke sammenligning mellom IDFs ødeleggelser og Holocaust. Selv om de vet at han høyst sannsynlig ikke gjorde referansen!

Sitatene fra nyhetsbyråene alene viser med all tydelighet at Lapids kritikk er blitt vridd og vrengt på, og gjort til noe helt annet enn det ordene var ment som, for å gjøre kritikken ugyldig. Det som presenteres i NTB og Aftenposten er ikke journalistikk, men kvalifisert dumhet. Journalistene tror nemlig at ingen sjekker kildene selv.

De regner ikke med bloggerne.

Aftenposten skriver neste dag om Lapids påståtte Holocaust-utsagn, presentert sammen med noen willochske utgytelser, og en usedvanlig usmakelig og arrogant kommentar som hevder at terroren mot Israel og antisemittismen i arabiske land er «irrelevant» – det handler om å forstå palestinernes fortvilelse (israelernes fortvilelse teller ikke, må man bare forstå).

«Israelsk minister ble minnet om nazitiden» er overskriften på Hultgrens sak.
Lapid sier han ikke nevnte nazitiden og heller ikke gjorde assosiasjonen.

Løgnen om uttalelsen gjentas i første avsnitt: Justisminister Yosef Lapid skapte storm da han i går sa at TV-bilder fra flyktningeleiren minnet ham om hans families lidelser under nazitiden.
Lapid sa han tenkte på sin bestemor da han så bildet av en hjelpeløs eldre palestinsk kvinne.

Så, i neste avsnitt kommer det Lapid sier han sa: – Jeg snakker om en eldre kvinne på alle fire som leter etter medisinene sine i restene av sitt hus, og jeg tenkte på min bestemor, sa Lapid på det ukentlige regjeringsmøtet i går.

Det framgår nedover i saken at Lapid faktisk ikke gjorde noen referanse til nazitiden eller holocaust, men likevel kjører Aftenposten det både i overskriften og i første brødtekstavsnitt. Man må undres hvorfor.

NTB refererer byråene søndag og trekker sin egen konklusjon. Overskrift:
Israelsk minister: Rafah bringer fram Holocaust-minner.
Med referanser til AFP og Reuters fortsetter NTB: Israels justisminister, den 73 år gamle Joseph Lapid, sier at ødeleggelsene i Rafah på Gazastripen bringer fram hans egne minner om Holocaust.

Dette vet vi er løgn, og det vet antagelig NTB-journalisten også dersom hun har lest referatet fra de to byråene (selv om hun kan unnskyldes med at både Reuters og AFP lar seg forføre til å gjøre i overkant stort nummer av Holocaust-referansen som Sharon, ikke Lapid, gjorde.)

Byråene baserer sitt referat fra regjeringsmøtet på anonyme «politiske kilder», og det ligger i kortene at Sharon-folk har snakket med mediene og plassert sin versjon av Lapids kritikk. Det er disse kildene som trekker inn at Lapids bestemor var et Holocaust-offer. Hensikten er å «ta» Lapid. De ukritiske journalistene er nyttige idioter. Uten å skjønne det selv løper de ærendet til Sharon, mannen de tror de hater.

NTB kommer så med et sitat som hos byråene tilskrives anonyme politiske kilder, men som i NTBs versjon tilskrives Lapid. NTBs referat er direkte misvisende:

– Jeg så på TV en gammel kvinne som lette gjennom ruinene av huset sitt i Rafah for å finne medisinene sine, og hun minnet meg om bestemoren min som ble forvist fra hjemmet sitt under Holocaust, sa Lapid, som selv overlevde jødeforfølgelsene under annen verdenskrig.

Videre:
Reaksjonene lot ikke vente seg. Statsminister Ariel Sharon reagerte med sinne og sa på møtet at uttalelsene fra Lapid var uakseptable og utålelige.

Etter møtet sa Lapid til israelsk radio at ordene hans hadde utløst all slags assosiasjoner på regjeringsmøtet.

Så kommer sannelig også NTB med dette:

– For å fjerne all tvil: Jeg sa at jeg ikke mente tyskerne eller Holocaust, men når du ser en gammel kvinne, tenker du på din egen bestemor, sa Lapid.

Lapid avviser med egne ord det andre har hevdet at han sa på regjeringesmøtet, likevel blir det han ikke sa kjørt fram som selve saken.

Det som er så hodeløst og kritikkverdig med den måten media refererer nyheter fra Israel på, er at man ødelegger all mening. Journalistene er sjelden interessert i sannheten i Midtøsten, og den holdningen kan anses for å være rasistisk. Eller handler det om generell arroganse: Er politiske journalister like hodeløse når de refererer fra Stortinget og regjeringskvartalet her i landet, eller si fra EU-kommisjonen? Både Hultgren og NTBs reporter Hilde Huus Hansen måtte se fra referatene de brukte som kildegrunnlag at påstandene om Holocaust-referanse ikke var sanne.

Magefølelsen sier at her er egenrådige Sharon ute for å trekke fokus bort fra Lapids reelle kritikk, og klarer det på grunn av de nyttige, kritikkløse medieidiotene. Lapids kritikk koker bort i kålen i de norske referatene. Er det noen som vet hva han egentlig sa? Et referat som virker tålig konsistent med bitene fra byråkildene er å lese i avisen Haaretz’ nettutgave:

Speaking at the weekly cabinet meeting, Lapid said Israel must halt the destruction. «The demolition of houses in Rafah must stop. It is not humane, not Jewish, and causes us grave damage in the world.»
Specifying the potential damage in the international community, Lapid said: «At the end of the day, they’ll kick us out of the United Nations, try those responsible in the international court in The Hague, and no one will want to speak with us.»

Jerusalem Post er på Holocaust-galeien og kjøper Sharon-versjonen.

Lapids kritikk kan ikke ses på som annet enn modig, selv om han framstår som en «loose cannon» som også tidligere har vakt en viss oppsikt med uttalelser.
Det sier samtidig noe om – tross Sharons reaksjon – takhøyden i israelsk politikk. At et regjeringsmedlem føler seg fri til å kritisere regjeringens politikk i Gaza sier noe om klimaet, tross alt. Vi finner ikke noe sammenlignbart hos oss selv i det hele tatt. Har noen hørt om intern kritikk i Bondevik-regjeringen?
Sharon har knyttet det meste av sin prestisje til en tilbakettrekking fra Gaza, og aksjonene som Lapid kritiserte ham for, er ledd i pasifiseringen av militante i Gazastripen. Men dermed kan ikke Sharon tillate seg å ture fram som han vil mot sivile. At han lar det skje, forteller om en mann som virker helt uimottakelig for andres meninger.

Norske medier som utgjør et hylekor mot Sharon-linja skulle en tro ville være særdeles opptatt av en israelsk statsråds kritikk av Sharons politikk, hvis det er Sharons politikk de ikke liker.
Men det er kanskje ikke det, egentlig? Det er showet de vil ha, og en anledning til å slå opp det de elsker mest: At en jøde assosierer det som skjer i de palestinske områdene med Holocaust. Da er det ikke så viktig at assosiasjonen aldri ble gjort. Så ukritisk forholder to av Norges mest «seriøse» medier seg til kildene.