To små historier og en større. En svenske går rundt fra hytte til hytte og spiser dem tomme. Han har foreløpig kostet Den norske Turistforening 100.000 kroner. Politiet synes det er for smått til å foreta seg noe, enda de har hatt sjansen til å pågripe vedkommende på stedet. Veipiratene i Sørvest-Sverige er på plass igjen. Svensk politi sier det er intet de kan gjøre. Fuglene er fløyet når de dukker opp.

Det må være noe feil med politi og styringsverk når de ikke forstår hvilken irritasjon slikt utløser blant folk. Hva skal man da ha ordensmakt til? Under ligger en følelse av at rettsstaten har gått for langt, at den er blitt en beskyttelse for forbryterne. Det er riktig observert, og under trykk av terrortrusselen og innvandringskriminalitet vil pendelen trolig slå tilbake.

I gamle dager var man istand til å ordne opp på kammerset. Turistforeningenes folk ville selv fått tak i mannen og gitt ham en korporlig lekse. Det våger man ikek i dag. Samme med veipiratene. Politiet eller publikum burde kunne utruste lokkefugler som ga dem en skikkelig omgang. Verre er det ikke. Man må kunne vise litt oppfinnsomhet.

Folk hadde ennå den evnen på 60-70-tallet. Men hver gang vanlige folk gikk sammen for å beskytte liv og eiendom ropte venstresiden: Borgervern! Det hadde en dårlig klang og fikk alle til å skamme seg. Venstresiden har vært uhyre flinke til å opptre som autoritære foreldre og få folk til å skamme seg. Bare lyden av ett ord fikk dem til å fare sammen.

I dag er det selvtekt som rår, og det er individuelt og fryktskapende. En passiv hop som blir truet og straffet hvis den så mye som våger å ta igjen med kriminelle. Her har politiet spilt en svært negativ rolle, ved å kople ut sunn fornuft og arrestere vanlige folk som reagerer.

At godtfolk i Froland støttet unggutten som skjøt en biltyv, blir ikke forstått av eliten i Oslo. Det sier noe om en kløft mellom folk og elite.

Et overhumanisert samfunn, og et markedsliberalistisk som bare har råd til politi i kontortiden er oppskriften på de kriminelles Mekka. De kan rope på diskriminering, svake bevis, kun indisier, dyktige advokater, og treg behandling. Alt til deres gunst. De som skal ta dem er et politi som ikke har råd til etterforskning, og mangler adgang til de nødvendige tiltak.

I dekningen av Stavanger-ranet har forbindelsen til albanerligaen blitt trukket frem. Men det er såvidt jeg kan se ingen fokus på hva det er som gjør det så lett for utenlandske kriminelle å operere her. Jeg tror et menneske som Eva Joly vet endel om dette og ser farene, men jeg tror ikke hun får lov å gå så drastisk til verks som situasjonen krever. Det går for sakte. De kriminelle har for stort forsprang, og tilsyn som Datatilsynet holder igjen, effektivit.

Den andre siden er volden de kriminelle bruker. Det vises til krigene på Balkan. Men vi vet da nok om dem til å gå videre og se at vi nå betaler prisen for at vi aldri kom Sarajevo til unnsetning. Dette er den konkrete prisen for at vi satt i sofaen og lot politikerne ta avgjørelsen: Her skulle ikke noe skje. Bosniakene skulle få noe mat i maven før de ble skutt i filler. Det var alt.

Volden som stråler ut fra Serbia har fått råde uhindret0. Det var den som drepte Zoran Djindjic. Det er ennå ikke for sent å gjøre noe: NATO kunne arrestere Karadzic og Mladic. Men selv ikke det greier de.

Volden har nå metastasert over hele Europa. På Balkan fikk disse mennene øvelse i råskap og hardhet. Den bruker de nå til kriminalitet.

Men det er ikke bare serberne. Albanerne begynner å få et svært dårlig rykte, og det er ikke ufortjent. Ikke alle er voldsforbrytere, menneskesmuglere, halliker og narkosmuglere. Men mange nok til at det blir et gruppetrekk.

Det er faktisk forskjell på folk. Bosnierne led også mye, og lenger. Men de driver ikke med hensynsløs, grov kriminalitet, og de er ikke drevet av samme hevnlyst som albanerne. Det er verdt å tenke over. De driver heller ikke og kidnapper sine egne jenter, voldtar dem for å ydmyke dem og gjøre dem til slaver, for så å selge dem på horemarkedet i Vest-Europa. Hva slags kultur er dette?

Det første man kunne innføre var noe av den tøffheten hos ordensmakten som disse menneskene er vant fra hjemme. Politiet må få fullmakter som gjør at forbryterne får respekt for dem.

Scenen disse folkene opererer på er den samme, enten det er Kosovo eller Stavanger. For ikke lenge siden var det et attentat mot en UNMIK-patrulje i Kosovo. En FN-politimann ble drept. Angriperne snakket serbisk, men dette var bare forstillelse, for da en av dem ble såret ropte han på albansk. Når folk våger å angripe og drepe FN-politifolk har de gått over en grense. Da kvier de seg ikke for å skyte en politimann under et millionran i en norsk småby. Så hard er verden blitt.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂